[BIN: 1859]

Far og dotter.
Målfrid mi frue.
Dei snøgge svara

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1860 av Anders Heyerdahl etter ukjent sanger, Aurskog, Romerike, Akershus .

1. "Hvad er det for en Ganger graa
- Malfrid min Frue -
hver Morgen for din Port at staa?"
- Torer lil, Torer ligger og lurer - .
2. "Det er ingen Gangar graa,
REFRENG>- Malfrid min Frue -
Det er nok min Moders Melkefaar.1)"
- Torer lil, Torer lil,2 Torer ligger og lurer - .
1) Hdskr.: Melke Faar
2) ( I tone-uppskrifti tykkjest dette tvitake vera gløymt. Meiningi er trulig at tonen paa "Torer lil" baae vendune er den same.)
3. "Er det Moders Melkefaar,
Med Silkesadl og Guldbiksel paa?"
4. Hvad er det for et to Par Sko
Hver Morgen for din Seng mon staa?3)4
3) Hdskr.: Staar
4) (Her vantar verse med svare.)
5. "Hvad er det for ein Barneskrig,
Hver Morgen skriger i Buret dit?"
6. "Det er ingen Barneskrig,
Men det er nok Guldharpen min."
7. "Og er det da Guldharpen din
Med Silkereiv og List omkring?.
8. "Og kjender du den gule Lok
Som hænger ved min Sadel-Knap 5).
5) Hdsrk.: Sadl og Knap.
9. "O! ja saa men jeg kjende maa,
I femten Aar jeg kjæmt 6) den saa."
6) Hdskr.: kjemnan. (Uviss form.)
10. "Og kjender du den 7) hvide Hand
Som hænger ved mit Sadel-Band?"
7) Hdskr.: min.
11. "Ja saa men jeg kjende maa,
I femten Aar jeg paa den laa."
12. "Var Du ikke Søsteren min,
Skal Blodet rinde af Halsen din."
13. Hun drak ham til med to Glas Vin,
Hun stak ham med hans eget Sværd.
14. "Lig nu der for Hund og Ravn,
Som Saa forraader min Fæstemand!"

Ekstra opplysninger

Orig. ms. Norsk Folkekultur 1918, s.135-137 Malfrid min Frue
Utsyn 148.
(Maalfird mi fruve, DgF 304, "De hurtige Svar", er fyrst funni i Noreg av Jørgen Moe og Sophus Bugge; dei skreiv baae upp visa etter Anne Lillegaard, Eidsborg (norsk A, GnF XXIV, s.117-19), seinare skreiv Moe ho upp i Hardang,
truleg etter "Blind-Anne" (norsk C, GnF XXIV, s.121-22*)
og Bugge etter ymsne andre: Hæge Aarmote, Mo (norsk B, GnF XXIV, 120-21), Gunnhild Daarelaupe, Vraadal (Bugge, Hdskr. IV, s.202= g, s. 182), Torgeir Kosi, Vraadal (sst. IV, s.176 = g, s 85) og Jorunn Bjørnemyr, Mo (sst. d, s. 277), alle i NFS. Desse kann me best kalle norsk D-F. I godleik fylgjer so nokre uppskriftir etter Margit Tveiten, Grungedal, norsk G.
*) C er noko paaverka av Syv 73 og burde stadi seinare i bokstavrekkja; men daa uppskrifti av Bugge og Grundtvig er uppførd til C, so er de greidast aa fylgje deim.