[BIN: 3573]

Varslande lind.
Jomfrua som lengtar

(fleire alternative titlar)

Oppskrift udatert av S. Bugge etter Torbjørg Haugjen, Skafså, Mo, Telemark .

1. Der stander en lind uppå höieloftsbro
-Eg veit væl, ho biar meg så lengi -
um vinteren vokser, um sommeren gror.
2. "Kver gång dæn lindi feller blad,
(men) då må du vænte din herre æ'kje gla."
3. Som 2; kun: löv ~ æ' dö.
4. Skam få dæn terna, ho va' så falsk,
ho magar av dæn lindebark.
5. Kvor gång dæn terna gjekk at (ti) flod;
6. Å då dæ lei i då åttende år,
då lyster skjön jomfru ti linden at gå.
7. "Å no hev lindi fellt dæ löv,
no må eg vænte, at min herren ær dö"
8. Som 7; kun: blad ~ 'kje gla.
9. Kven vi' no arve dæ gulli ette meg,
å kven vi' no brenni i gullburi mæ meg?"
10. "Me vi' adde arve dæ gulli ette deg,
men (me) vi' ingjen brenne i gullburi mæ deg."
11. Så sete ho ellen i kvor dæn kro,
selv lyster skjön (dæn) jomfru på golve at stå.
12. Då buri dæ sto i dæn höieste brand,
då kom hennes herren sigland ti lands.
13. "Å dæ kjenner eg på dæn röyk under ö,
at dæn stende utar mi festarmö."
14. "Kven vi' no arve de gulli ette meg,
å kven vi' brenne i gullskipe (i) mæ meg?"
15. "Å me vi ingjæn arve de gulli ette deg,
men me vi' adde brenne i gullskipe mæ deg."
16. Så sete han ellen i kvor dæn kro,
selv lyster dæn herre på golve at stå.
17. Det tvo dei bleiv i himelen kjend,
men terna ho bleiv i helviti brend.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS S. Bugge 1, s. 166-167 (renskrift) med overskrift Jomfruga, som lengtar II