| L.K. hun spendte silkevæven så stram Den hvideste melk utav brysterne rann - Åk ja - Moderen talte til datteren sin: " Hui rinder der melk af brøsterne din?" " Det er ikke melk, I synes vel så, Det er af den mjøden jeg drak av igjår." Moderen slog til sin datter på kind: " Hor skal du så lyve for m. din?" "Jeg skal ikke lyve for m. min, Den unge Konge har lokket meg ind." " Kong Edvart han skal hænges, Å du skal af landet bortsendes." L.K. hun trekkte på hanskerne små, Så reste hun seg til Kong Edevarts går. L.K. ho pikka mæ fingrænne små: "Statt opp Ridder Vølde, skrei lòka ifrå." " Slett ingen så haver jeg stevne lagt, å ingen så lukker jeg inn om natt." L.K. hun pikka mæ fingrænne sin: " Statt opp R. V. det er kjærasten din." " Kong Edevart sprang a senga så fin, Så lukk han ind allerkjærasten sin." " Min moder siger att du skal hæges Å jeg skal av landet bortsendes." " Nei aller du reist af landet for mig, Sålænge grågangaren han bære kan dig." " Å gakk nå heim å pakk i gullskrin, Å kom så igjen å følj allerkjærasten din." Men dæmæ gjekk de så galé for dom. Ho blei ligganes på vegen å fødde to sønir. Dæmæ fekk ho han ifrå seg å ba, han ville gå etter vatten te'o i skóa hennars. Men da han kom tibars, va ho dø.
|