[BIN: 1803]

Alv ligg sjuk.
Møy vitjar sin sjuke festermann

(fleire alternative titlar)

Oppskrift Udatert av Sophus Bugge etter Jorunn Bjønnemyr, Mo, Telemark .

1. Alve ligge sjuké sør undir öy,
- fori nórden - .
So sender han bo ti si festarmöy,
fordi legg Alvé si´årir inna fékk,
fyr bórden .
2. So snarlege æ´ Ingerlíte sendeboe,
so snarleg hó inn ti si fósmór gjekk.
3. "Fósmór, fæ de skamm
at vikjé festarmannen, orkar´je hann."
4. "Å nei so menn det er ikkje skám,
at vikje festarmannen, orkjar´je hann."
5. " Ingerlíte ha på deg silkjeserk,
nie vá möyannes handerverk."
6. " Ingerlíte ha på deg stakkjen blå,
å gulli´de låg etti kvor den trå."
7. " Ingerlíte ha på deg stakkjen rau,
å gulli´de låg etti kvor den saum."
8. Hó va´kje so belteprú,
hó slengjer i kring seg einn sylvare júl.
9. Hó ha so hårbandrann,
hó vippar sitt hår i eitt røde gullband.
10. Hó slengjer umkring ein sylvaretrån,
den höye gullkróna so sette hó på.
11. Ingelíte hó akslar kåpa blå,
so stíge hó uppå gangaren grå.
12. Ingelíte ho kom seg riande i går,
å smådrengji útifyre står.
13. Smådrengjen kom inn sa tiand ifrå,
"her kjem ei brur i våres går.
14. "Hó æ´kje kjende i denne bygd.
håri de heng ivi hesterygg."
15. "Hó æ´kje kjende i denne grend,
håri de heng ivi hestelend.
15. "So æ hó mæ sylve brúdt,
eg eg hev allr sétt noko vénar brúr."
16. "De höyrer eg uppå tala di,
de æ Ingelíte kjæra mi."
17. Alv´e han tala til moderen sin,
"dú gatk no út å bjó hæna inn.
18. Alv´e han ha mye halttala ór,
fyrr Ingelíte stedes der innpå góv.
19. Alv´e han klappa på höyeni blå,
"dú sett deg Ingelíte dú kviler herpå.
20. Han gav no henne en rødegullring,
han kann´kje koma yppare på jomfrúens fing.
21. Han gav no henne eitt røde band,
han kann´kje koma yppare på jomfrúens hand.
22. Han gav no henne ei bråsse brei,
då bleiv Alvés móderi vrei.
23. " Alve, Alve du gjev inkje så,
dú tenkjer så líte på di syskjern små."
24. "Mi syskjerne hev ette meg bå åker å eng,
Ingerlíte hó kjem alli mei for mi seng."
25. "Mi syskjerne hev ette meg bå gull å jor,
Ingelíte hó kjem alli mei for mitt bór."
26. Der blei mei gråt hell der blei gama,
Frí var våre no líkje at møllen mæ sama,
27. Den ene va Alve den andre hass möy,
den tree hass moder, av sorgen lant döy.
Ekstra opplysninger