[BIN: 1801]
Alv ligg sjuk.
Møy vitjar sin sjuke festermann
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Hæge Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. | Han gav hæna ein røde gúllring, stoltast den kánn koma på droningjis fingg. |
2. | Å han gav hæna eitt gullband, stoltast den kánn koma på droningjis arm. |
3. | Å han gav hæna ei bråsse brei, då bleiv Alves moderi vrei. |
4. | "Å Alvé, å Alvé, å gjer ikkje så : du tenkjer so liti på dé syskjeni små !" |
5. | "Mí syskjóni hev etti meg bådi ager og jór, Ingerlit kjem allr meir fyr mitt bór". |
6. | "Mé syskjeni hev etti meg bå´ ager å æng, Ingerlit kjem allr meir fyr mí sengg". |
7. | Dér bleiv mer gråt´e hell dér bleiv gama, tri våre løkjé át mólli mæ sáma. |
8. | Den eine va Alvé den are hass möÿ, den trée hass moder, av sorgji larit döÿ. (Hæge mindes ikke begyndelsen, heller ikke omkvædene)
|