[BIN: 1794]

Jeg lagde meg så silde.
Ole Vellan.
Herr Ole han tjener

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1864 av S. Bugge etter Tone Marteinsdotter (Høna), Lårdal, Telemark .

 Herr Olav han (en) tjener i kungjens går
han tjener der for klæder og for føde
men so kom der bo ifrå rosandes lund
de siger at hans kjæreste var døde.
Herr Ole han stende' for kongens bor,
han gjer(e) (all) den tjeneste han kunna,
men no vi eg bea deg o nådige herre om forlov
om at reise til de rosandes lunnar.
No hev her komi bo over all den stad
hvorover mit hjerte må bløda
nu he her komi bo ifrå rosandes lund
de siger at min kjæreste er døda.
Kjære min Olav du gjeve deg tilfreds
det er ikkje meire hell en kvinda
fy eg kann væl gjera de so i mitt land
at du kan få den ypperste grevinna.
Nei alle de jomfruer du haver i dit land
dei vi eg no slettes 'kje hava
men eg vi reise hen ti rósandes lund
å fygje med min kjæreste til graven
Du er den beste eg haver i mitt land
eg elsker deg som grever og baronar,
en store skjenk så gjeva eg deg
ti tusind a de danske gullkronur.
Nei alle de penger du haver i ditt land
dei vi eg no slettes 'kje hava
men eg reiser hen te den rosandes lund
å fygje med min kjæraste til graven
Salen å sporanne gjeva eg deg
hesten den beste eg hava
eg elsker deg så høyt som det søde himmerig
og følg så med den kjæreste i graven.
Herr Olav han sala ut gangaren grå
han salar den så vakker å så snilla
so rei han so fórt som fuglen den fløi
alt over de rosandes fjøllar.
So rider han seg te den rosandes lund
so batt en væl hesten i stytta
So ginger han seg i frudestuen inn
han vred sine hender så såre.
Det sangkor der var på gulvet så brett
blev blanda mæ grædende tårer
han satte seg så sakte, han satte seg så stilt
han satte seg som han ville sova.
Si fatige sjæl den livera han i Gud
å siden så uppgav han Ånden
så blev dei tilsammen lagt på et bor
å kista var gjord utav malmór.
Der sover di tilsammen
te den sidste dómmedag
de sover med hverandres armer (arme).

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS Sophus Bugge e, s.135-139