[BIN: 1772]

Jeg lagde meg så silde.
Ole Vellan.
Herr Ole han tjener

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1863 av S.Bugge etter Kari Kaasa, Heddal, Telemark .

1. Eg la' meg så sent o så silde óm en kvell,
eg visste inga úró å have,
så kom der bo ífrå kjærasten min,
eg skulle te hennar bórtfare.
- Slett ingen har eg elska utta hennar -
2. Så reste eg meg í stallen inn,
o klappa grå gangaren på bakji,
så la' eg på en sael a gull
o beksle va a silkje de klare.
3. Så rei eg femten stíve míler frem
me dem andre låg så sødelig o sover,
4. Der som tí eg kom meg at rósenlund,
dem fuglar gjóle meg stór møde,
allt de dem kvittera o allt de dem sang,
so sa' dem min kjæraste va' døde.
5. Den tí eg kom te grøne vollen frem,
da hørde eg dem klokkunne ringde,
ikkje (kort) ana eg visste, ikkje ana eg fornam,
hell mitt hjarte í stykkje måtte springe.
6. Den tí eg kom te grøne vollen frem,
viste eg inga kvide å have,
da stó der frúger o høviske jomfrúgur
som klædde min kjæraste te gráven.
7. Så reiste dem te kjørregarlen frem,
dem ville min kjærast dær nedlegge,
så ynkste eg så hjarteleg te gud
at me måtte få ligge dær bégge.
8. Eg kónne væl feste en anen ved mí hånd,
men aller så fant eg hennars líkje,
hennars líkje fins ikkje í dette kongeland,
kanskjé snøtt í sjú kongeríkje.
9. Hennars fingar var så hvide, hænnars fødder var så små,
hænnars øine var blå som ei dúe,
brøster hadde hun som ædel svanedón,
hennes munn var som sukkere de søde.
Slett ingen har eg elska uttas hennar.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. NFS Sophus Bugge V, s.191-192 Det sørgelige Ridt