| Å dæ va no så silde å seint om ein Kveld, eg visste ikkje -- só-- eller kvide, så fekk eg ei bo ifrå Kjærasten min, at eg skulde te hennar utride. -for tvinga hadde elskoven hende - So gjekk eg meg --tt stallen inn, og eg klappa min gangare på bakji, so rei eg dei stive milenne fem, mee dei andre så sødelig mon sove. Å alle dei småfuglar i Skoven va, dom gjere meg so stor Kvide, å allt dæ dom kvittre, å ---- Kva, så sa' dom, at eg forare sku ride. Å alle------- dom gjore meg so stor møde og ællt de ------ så sa' dom, at min Kjærast va døde. Og som eg (no) kom på dei Traneborgs brù, da hørde eg dei klokkunne ringde, da va dæ, som mitt hjarte i støkker va Kluft. (" Kjem 'ikje ihug meire")
|