[BIN: 1752]
Mårstig og hans møy.
Herr Strage
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Åste Espeli, Eidsborg i Lårdal, Telemark .
1. | Strangje han gjenge seg på rimarting -Mæ de vive va' so ungt - han skjemtar seg mæ sin rødegullring. -De leikar so fagert ei liti lilju som sover på ungersveins armar.- |
2. | [In kjem spåkvinna stampar mot jord ho talar til Strangje dei] skjemtansord. |
3. | [Viste du Strangje hoss heime] va fatt så [gjekk inkji] leikjen for deg i nått. |
4. | [Viste du Strangje hos heime stod til] så [gjekk inkji] leikjen so glatt fy deg. |
5. | [Herr Strangje han) blei [så ille] ivi [ord] de va' dei tvo timanne han tala 'kje eitt or. |
6. | Strangje han rei seg su unde li der møter han dei vokukvinnur ni. |
7. | Kven æ' sjuk'e hell kven vi døy mæ voka ho gjenge her su under øy. |
8. | Me hev vori 'kon su under øy å vakt ivi Strangjes festarmøy. |
9. | [Me hev vori 'kon su under] li [å vakt ivi Strangjes festar] viv. |
10. | Strangje han blei - - - - - - - tri |
11. | Strangje han sette sitt svær i mot jor odden den sette 'n i hjarterot.
|