[BIN: 1736]
Signelill og hennar søner.
Mor som gjev sønene sine eiter Bugge 20
(fleire alternative titlar)Oppskrift, udatert, av Sophus Bugge etter Signe Napper, Vrådal, Kviteseid, Telemark .
I omkv[ede] Norland.
1b. = 2 kun: å blå - synir små.
2, 1.2: syr - synir skjønn'.
Ikke v.5, 6; derimod:
Ho sette i nyklar store å små
så skuva ho dæ på bylgja blå.
Gu lat dikkon inkji koma ti land
før dikkos fairen dikkon fann.
V.7, 1.1: der ne at 1.2: d kom dæ skrini fljotand ti land.
V.9, 1.1: læste dæ upp? - Herefter:
Dæ ser eg på dikkos luve
at moi dikkos æ' ei fruve.
Dæ ser eg på dikkos reivi
at fa'i dikkos æ' ein greivi.
V.9, 1.2: Fager å kall
13. | 2: ein vene |
15. | 2: i |
17. | Signe var usikker om den yngre eller den ældre skulde nævnes først. |
18. | Han klapped hende på hviden bryst "Kjære min moder, drikk no fyst". |
20. | 1: visse ti. |
21. | 2: inn um |
22. | 1: Då dæ - 22.2: spratt ut |
23. | 2: moiri 23b. = 23 - fatik å rike - svike.
|