[BIN: 1734]
Signelill og hennar søner.
Mor som gjev sønene sine eiter Bugge 20
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Gunnhild Sundsli, Fyresdal, Telemark .
1. | Signelill ha seg dei søninne tvo -Dei norklædde menn. - ho ville dei alli for ougo sjå. -Dei sender dei greivens søninne at Norland. - |
2. | Den yngste for ti lange han ville ti moi si gange. |
3. | Eg vi' ti mi moiræ heim um eg ska drage bå stokk å stein. |
4. | Signelill gjeng i høge lofts svali so ser ho eit skip på havi fare. |
5. | No ser eg eit skip både gult å blått forvist hev eg sytt de mæ mi fingar små. |
6. | Signelill gjeng at lyngji der høyrde ho ormen syngje. |
7. | Ho sette seg på ei tuve der såg ho ormen smjuge. |
8. | Ho tok han upp ho bar han heim ho sou han inn ti bare bein. |
9. | Ho sou han i ei panne ho sila de i ei syllkanne. |
10. | Signelill gjeng at strandi mæ syllkanna i høgre hendi. |
11. | Då som ho kom ne ti strand då skout dei si snekkje på sand. |
12. | Vælkomen atten søninne mi no hev eg bryggja å blanda vin. |
13. | Ho sendte ti den yngste han treiv fyri den elste. |
14. | So æ skikkjen på okkos land han drikke fyst'e den mjøen ber fram. |
15. | Her æ Kynnesmess aften no ska kvendi faste. |
16. | Her æ Kynnesmess visse kvendi må 'kji drikke. |
17. | Her æ no væl den fasta so dei må væl drikke av ei sylvarskål. |
18. | Ho sikla ti so grandi so tenkte de sille inkje kome på hennes tunge. |
19. | Men då de kom på hennes tunge då sprakk livr å lungur. |
20. | Ja no kan mi sjå de bå store å små at moire vi' drepe sit egje bån.
|