[BIN: 1708]
Alibrand og Lindelin.
Forsmådd bele hemner seg
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1890 av Moltke Moe etter Torbjør Ripilen, Mo, Telemark
1. | Stolt Signelill sto uti å slagede sitt hår "Krist gjeve ingjen beilar ville koma iår". |
2. | Best som desse ord utav munden var gåt so kom no han Anebrett ridende ti gårs. |
3. | "Stolt Signelill, st[olt] S[ignelill] vi du gjeva meg di tro å heile mitt rikji å heile mi bo". |
4. | "Mi moder havde sig tvo gamle skor ikkje mere skyttar eg om hr. Anebretts tro. |
5. | I min moders går står ei løve så hvit den synes jeg hr. Anebrett i munden er lik. |
6. | I min moders går står en liden vakker hond den vi' eg heller kysse hell hr. Anebretts på munn. |
7. | Anebrett blei vred, slog hånden mod bor "sosant som eg liver, vi eg hevne ditt or". |
8. | Stolt Signelill sat inni i månane ni ho tore seg slett alli gjænom døren at se. |
9. | Om aftenen so sildi kåm der en dræng sidende ti bors "Anebrett æ dø, han ligg i sortan jor". |
10. | So sette ho på seg den krona av gull so rei ho seg i lond bå bla å frydefull. |
11. | Då ho kåm seg riand i lund so møtte ho Anebrett mæ sin liden vakker hond. |
12. | "Anebrett, Anebrett, vi du gjeva meg di tro heile mitt rikji å heile mi bo". |
13. | "Mi moder hadde seg to gamle sko ikkje mere skyttar eg om stolt Signelills tro. |
14. | I min moders går [står ei løve så hvit] den synes jeg æ Signelill i munden æ lik. |
15. | I min moders går [står en liden vakker hond] den vi [eg] heller kysse [hell stolt Signelill på munn]. |
16. | So skar ho av eitt liti stykkji brø "no synes eg at eg står nærmaste ti å dø. |
17. | So tok 'en 'æ stolt Signelill mæ sitt gule fletta hår so batt 'en 'æ fast mæ sitt folalår. |
18. | Um der va alli so liti eitt vann Anebrett rei å storl Signelill sprangg. |
19. | Um der va alli so liten ein kvist so måtte dæ stykkje o Signelills bryst. |
20. | Anebrett kåm seg riand i går hass moder uti fyr honom står. |
21. | "Å kjære mi mor vi du vaske hennes særk so ingjen ska' få vita om hennes ilda værk. |
22. | Å kjære mi mor vi du vaske hennes sår imorgo vi me setja gullkrona derpå. |
23. | "Gullkrona, gullkrona behøvar 'kji eg likkjisten, likkjisten æ bet'e fy meg", sa 'o. |
24. | So lae dei hæna på dynune tri å bloi dæ rann gjænom alle di. |
25. | [So lae dei hæna på] dønune fem [å bloi dæ rann gjænom] alle dem. |
26. | "Min faer sko hava gullvogni ny fyr han sko på tingje å lye derpå. |
27. | Min broder sko hava gangarane grå fyr han sko på tingje å lye derpå. |
28. | Mi syster sko hava den krona av gull fyr ho æ mi syster, mi syster so huld. |
29. | Å tilegt um morgon' då dæ va dag då låg dæ tri lik i hr. Anebretts gar. |
30. | Den eine va Anebrett, den are hass møy den tre'e hass moer av sorgji lout døy.
|