[BIN: 1708]

Alibrand og Lindelin.
Forsmådd bele hemner seg

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1890 av Moltke Moe etter Torbjør Ripilen, Mo, Telemark

1. Stolt Signelill sto uti å slagede sitt hår
"Krist gjeve ingjen beilar ville koma iår".
2. Best som desse ord utav munden var gåt
so kom no han Anebrett ridende ti gårs.
3. "Stolt Signelill, st[olt] S[ignelill] vi du gjeva meg di tro
å heile mitt rikji å heile mi bo".
4. "Mi moder havde sig tvo gamle skor
ikkje mere skyttar eg om hr. Anebretts tro.
5. I min moders går står ei løve så hvit
den synes jeg hr. Anebrett i munden er lik.
6. I min moders går står en liden vakker hond
den vi' eg heller kysse hell hr. Anebretts på munn.
7. Anebrett blei vred, slog hånden mod bor
"sosant som eg liver, vi eg hevne ditt or".
8. Stolt Signelill sat inni i månane ni
ho tore seg slett alli gjænom døren at se.
9. Om aftenen so sildi kåm der en dræng sidende ti bors
"Anebrett æ dø, han ligg i sortan jor".
10. So sette ho på seg den krona av gull
so rei ho seg i lond bå bla å frydefull.
11. Då ho kåm seg riand i lund
so møtte ho Anebrett mæ sin liden vakker hond.
12. "Anebrett, Anebrett, vi du gjeva meg di tro
heile mitt rikji å heile mi bo".
13. "Mi moder hadde seg to gamle sko
ikkje mere skyttar eg om stolt Signelills tro.
14. I min moders går [står ei løve så hvit]
den synes jeg æ Signelill i munden æ lik.
15. I min moders går [står en liden vakker hond]
den vi [eg] heller kysse [hell stolt Signelill på munn].
16. So skar ho av eitt liti stykkji brø
"no synes eg at eg står nærmaste ti å dø.
17. So tok 'en 'æ stolt Signelill mæ sitt gule fletta hår
so batt 'en 'æ fast mæ sitt folalår.
18. Um der va alli so liti eitt vann
Anebrett rei å storl Signelill sprangg.
19. Um der va alli so liten ein kvist
so måtte dæ stykkje o Signelills bryst.
20. Anebrett kåm seg riand i går
hass moder uti fyr honom står.
21. "Å kjære mi mor vi du vaske hennes særk
so ingjen ska' få vita om hennes ilda værk.
22. Å kjære mi mor vi du vaske hennes sår
imorgo vi me setja gullkrona derpå.
23. "Gullkrona, gullkrona behøvar 'kji eg
likkjisten, likkjisten æ bet'e fy meg", sa 'o.
24. So lae dei hæna på dynune tri
å bloi dæ rann gjænom alle di.
25. [So lae dei hæna på] dønune fem
[å bloi dæ rann gjænom] alle dem.
26. "Min faer sko hava gullvogni ny
fyr han sko på tingje å lye derpå.
27. Min broder sko hava gangarane grå
fyr han sko på tingje å lye derpå.
28. Mi syster sko hava den krona av gull
fyr ho æ mi syster, mi syster so huld.
29. Å tilegt um morgon' då dæ va dag
då låg dæ tri lik i hr. Anebretts gar.
30. Den eine va Anebrett, den are hass møy
den tre'e hass moer av sorgji lout døy.

Ekstra opplysninger

Orig.ms. NFS M. Moe 25, s. 84-86, med overskrift Signelill å Anebrett. (Torbjør Ripilen).

Merknader og rettingar: Ved overskrifta står: 2. gang 1891. Se pag. 307. cfr. E. Lagus Nyland III nr. 25 (pag. 89 ff). Arwidsson nr. 31 (7, 206). Jfr. Landstad pag. 620. Strofe 3, line 2: mitt bo er retta til mi bo; 9.2: å han ligg er retta til han ligg; 11.1: Stolt Signelill ha' seg ei krone av gull er retta til Då ho kåm seg riand i lund, og ved line 1 står "Nei her hev eg fari gale!"; 19.2: under lina står tok dæ stykky o Signelitæs [bryst]; 24.1: over y i dynune står ø; strofe 25 er i orig. oppskrifta skrive til seinare mellom strofene 24 og 25 som nr. 24 b; 26 og 27.2: for er retta til fyr og tingjæ til tingje.