| Ebbi han æ so gamall ein mann at mosen vekse på hass tænnar å han heve seg ei festaremøy å hæna forgløymer 'en alli. -Fóri di træder Ebbi Skamminggens søn så mangen stig vild. - Dette var sidste verset. Det var broer hass, som hae tekji festar- møyi hass. So va der no eitt vers soleis ou: Um du slær Peder din broder ihjel så skal du mig ligevel miste å du skal sørge dig selv tildøde som turteluen på kviste. Så va dæ når 'en kom heimatte, ho sto brur då. Den eine ba 'en vill rie den are ba 'en vill bie hass moder hun tok i tygjyl å beisl å ba 'en vill' holde å bie.
|