[BIN: 1662]
Arne og liti Kjersti.
Arne og den utru brura hans
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Dagne Lie, Veum i Fyresdal, Telemark .
1. | Arne og hass kjære moder -På den samlange dag - dei spilte gulltærning over bori -Uti [rosenslunden dær rinder vår gangar]. - |
2. | [Dæn første gullterning] over [tavlebori] rant [Arne han tapa, hass kjære moder] ho vant. |
3. | Eg sko no seia deg hoss dæ bere te her Jon sover med unge bruden din. |
4. | Arne han slo sine never mot bor så vist sko eg røyne min moders or. |
5. | Arne han kom seg riands i går liten Kjersti ute før ham står. |
6. | Vælkomen Arne festarmann min no hev eg bryggja å blanda vin. |
7. | No vi' me drikke ei konne hell tvo så vi' me liggje å sova mæ ro. |
8. | Eg skjøttar no ikkje um drikkje vin for eg æ stevnd te eitt fremmende ting. |
9. | Æ du stevnd te fremmende ting når må me vente deg hjemat igjen. |
10. | De må drikke å halde dikkon gla eg kjem ikkje att på en månedsdag. |
11. | Arne han lyfter på høyan hatt farvæl liden Kjersti å hav så go natt. |
12. | Liden Kjersti ho tala te smådrengjen tvo di beder herr Jon til mig inngå. |
13. | Liden Kjersti ho ha kje halltala or før herre Jon han stedes for hendes bor. |
14. | No vi' me drikke o ei konne hell tvo så vi me liggje å sova mæ ro. |
15. | Dei ha 'kje legji hot ei liti stund før Arne han rei seg i Rosenslund. |
16. | Han klappa på dynni mæ finganne små statt upp liden Kjersti skrei lokunn ifrå. |
17. | Mi terna ho æ no så sjuk å så sår ho kann ikkje tola dei døranne går. |
18. | Di terna ho æ 'kje så sjuk hell så sår ho kunn' fulla tola [dei døranne går]. |
19. | Arne han stende på karsken fod han spente dæn dynni o naglemot. |
20. | Arne lyfte på dynunne små inde låg Jon både bleik å blå. |
21. | Han tok herr Jon i sin gule lokk han hoggje av hass hovu på sengjestokk. |
22. | Arne han rister på bloutte svær va' du kje liden Kjersti du va' dæ væl vær. |
23. | [Arne han rister på bloutte] kniv [va' du kje liden Kjersti] dæ sill kosta ditt liv.
|