[BIN: 1599]
Stolt Margit og Iven Erningson.
Stridsam møy
(fleire alternative titlar)Oppskrift Udatert av Sophus Bugge etter Hallvor Bjaaen, Bykle .
1. | Dær stende eitt Stri unde Hallings Øy, - - Fyri sunna-- strir um stolts Margjit vene Möy. -Enno strir Sven Erningsonen dæn unge.- |
2. | Herepær kjeme seg riand i Går, stolts Margjit stende ute å slær sitt Hår. |
3. | "Du tar inkje slå ditt Hår fyr meg. eg agtas inkje å beile ti deg." |
4. | "Anten du agtas beile ti meg hell du inkje, (hell ei) eg kann så gott seia deg nei." |
5. | "Eg helsar deg Margjit, eg talar ti deg, vi' du stolts Margjit vera mi?" |
6. | Stolts Margjit retta si hvidan Hånd: "Stri så fyr meg som ein Mann!" |
7. | Han stridde i Dagar, han stridde i tvo, han gav seg fyr stande i Manneblo. |
8. | Som Landst.A. V. 5. L . 1: Bor. L. 2: må. |
9. | Ho turka Sværi mæ Silkjeserk; "Bære meg Gud fyr Kvends verk!" |
10. | Ho ha på seg Brynja blå, uttapå bådi Jönn å Stål. |
11. | Som Landst. A, 11. L. 1: Ho - hanskan L. 2: tok - Bori. |
12. | Stolts Margjit rei seg Vegjen fram: "Möt meg no Sven som ein Mann!" |
13. | Ho stridde i Dagar, ho stridde i tvei, så væl trotta ho dæn Manneröyk. |
14. | Som 13; men tvo dæ Manneblo. Enno strir s. e. |
15. | Dæn tree Dagjen möt Kvellar, då va Sven Erningsonen vågo. Eg då måtte felle? -Då æ Sven Erningsonen unge.- |
16. | Dei sendte Bo te Kungen brådd1 "No æ Sven Erningsonen vågd." |
1. | brått |
17. | "Kven va' dæ av dei Drenggjinne, som dæ toro gjera, hell kven va' dæ av dei, som Bor tore bera?" |
18. | Som Landst. A, 18. L. 1: va' - Dreng - væ. L. 2: kaddes st. M. |
19. | Kungen heita på Svennir små: "Lat stolts Margjit innte meg gå!" |
20. | "Kvore vi' du vera mi Festarmöy, hell du (vi) fy mitt Sværi döy?" |
21. | "Dæ va' tvo vilkor, inkje kvorgjen go, hott tru eg ha vori lagde livander i jor! |
22. | Helle vi' eg vera di Festarmöy, hell eg vi' fy ditt Svari döy. |
23. | Kungen sett a på sitt Kne: "No vi' du, stolts Margjit, vera mi." |
24. | Kungen legg a i sin arm, han gav a Gullkrona å Droningjens Navn. |
25. | Dæ spures no så vitt under Øy, alli störe Manndom ette noko Möy. -Dö æ Sven Erningsonen unge.- Uleselig- - - - - - .
|