[BIN: 1583]

Palmen Burmannson

Oppskrift 1914 av Torleiv Hannaas etter Gjermund Gunnarson Veum, Fyresdal, Telemark .

1. De va årle um sundags morgon
soli ho skjein yve engje
upp sto P(alli) Burmannssonen
han klæder seg fyre sine sengjir.
2. So trekte han på seg den silkjeskjurte
den tok h(an) no inkje av lånir
h(an) vittja te bispen sin mobro'er
o jillja de vivi av råir.
3. H(an) vittja te b(ispen) sin m(obro'er)
h(an) ha inkje sjyllare frændi
o h(an) tåld 'an ti dei goe råir
at han sille heimatte vende.
4. Nei eg vender inkje heimatt i dag
før eg heve vunne den møy
de kallar eg ingjen hovdreng å vera
som ræast um h(an) sille døy.
5. Nei (eg vender inkje heimatt i dag)
før (eg heve vunne) de viv
de kallar (eg ingjen hovdreng å vera)
som ræast for late liv.
6. - - - -
- - - - -
so møter h(an) kongjens liten smådrengjen
som helle hass hestar i hagar.
7. Høyre du liten kongjens smådreng
alt hott eg spyre nå deg
hoss stende de ti uti kongjens gare
de dyle de inkje fyr meg.
8. Eg æ kongjens liten smådreng'e
eg helle hass hestar i hagar
der skjer so mangt uti kongjens gar'e
som smådrengjinn inkje tek vare.
9. Eg æ (kongjens liten smådreng'e)
eg (helle hass hestar) i beiti
der skjer (so mangt uti kongjens gar'e)
som smådrengjinn inkje av veite.
10. De va P(alli) Burmannssonen
skreidde ein gullring'e på hass fing
hoss stende de ti uti kongjens gar'e
no dyle du inkje leng.
11. Mæ Lunde kjyrkje i Skåni
der møtest dei prestanne ni
o der helle bispen brurmesse i dag
o der møter ei brur so bli.
12. Mæ L(unde kjyrjke i Skåni )
der (møtest dei prestanne) toll
o der (helle bispen brurmesse i dag)
o (der møter ei brur) so boll.
13. De va P(alli) B(urmanns)sonen
h(an) sprette på forjyllte skjengji
o so rei P(alli) o alle hass mennar
so jori ho toss ville brenne.
14. O de va P(alli) B(urmanns)sonen
h(an) sprette på forjyllte bogar
o so rei P(alli o alle hass mennar)
so (jori) den toss (ville) loge.
15. Um tala stoltan fru Ingjebjør
ho sat uppå høyan hest
no ser eg ein kar unde grøne lio
han æ uti jønno fest.
16. Ti svara hennes brurkvinnor tvo
ei unde kvåre hånd
de æ vell kongjen far din
kjem atte to fremminde lånd.
17. Nei de æ kje kongjen far min
eg kjenner hass adels-skojengji
men de æ P(alli) B(urmanns)sonen
h(an) heve meg trått so lengji.
18. Nei de (æ kje kongjen far min)
eg (kjenner hass) hendanne kvite
men (de æ Palli Burmannssonen )
h(an) aktar meg alli ti svike.
19. O de va stoltan fru Ingjebjør
ho ville då lenger rie
men P(alli) h(an) tok i tygjill o taum
o ba ho vill' halle o bie.
20. Høyre du P(alli) B(urmanns)sonen
du gjere meg ingjo mein
for ette kjæm'e h(an) kongjen far min
o Nikloss min festarsvein.
21. Høyre du (Palli Burmannssonen)
du (gjere meg) ingjo harm
for (ette kjæm'e han kongjen far min)
o ( Nikloss min festarmann.
22. De va P(alli) B(urmanns)sonen
h(an) kom seg då rian i går
o de va Pallis gamle moder
ute for hånom står.
23. Vælkomen P(alli) sonen min
o Ingjebjør den vene møy
hev Gud inkje laga deg lykka dess bæri
so må de visst for hennar døy.
24. Vælkomen ( Palli sonen min)
o (Ingjebjør) de vene viv
hev (Gud inkje laga deg lykka dess bæri)
so (må du visst for hennar) late liv.
25. Di gjøymer burt høk o de gjøymer burt hund
o di sete min' hestar i hagar
o so ho Ingjebjørs reiseklæir
dei må de no visseleg take.
26. De (gjøymer burt høk o de gjøymer burt hund)
o di (sete min' hestar i) beiti
o so (ho Ingjebjørs reiseklæir)
dei (må de no) slett inkje gløyme.
27. Dei gjøymde burt burt høk o dei gjøymde burt hund
o dei sette hass hestar i hagar
men so ho I(ngjebjør)s reiseklæir
dei kåm dei kje i hug å take.
28. Dei (gjøymde burt høk o dei gjøymde burt hund)
o (dei sette hass hestar) i beiti
men (so ho Ingjebjørs reiseklæir)
dei kåm dei so reint uta gløymi.
29. De va danske kongjen
h(an) kåm seg då rian i går
o de va Pallis gamle moder
ute for hånom står.
30. Høyre du Pallis gamle moder
alt hot eg spyrje deg må
hev du kje sett P(alli) sonen din
h(an) kåm hera rian igjår.
31. Ti svara P(alli)s gamle moer
so strie rann tårinn på kjinn
eg he kje sett P(alli) sonen min
nei inkje på vikunne fem.
32. De va danske kongjen
h(an) ville då heimatte vende
men so såg h(an) I(ngjebjør)s reiseklæir
dei glema i grøne engje.
33. De (va danske kongjen)
h(an ville då heimatte) rie.
men (so såg han Ingjebjørs reiseklæir)
dei (glema i) vollinne vie.
34. Dei støytte på dynni mæ glavinn
(dei støytte på dunni mæ) spjut
æ du inni P(alli) B(urmanns)sonen
so statt hera mandeleg ut.
35. Ti svara P(alli) B(urmanns)sonen
h(an) va kje so mykji rædd
di munne vell alli so hastige vera
di biar ti mannen æ klædd.
36. De va stolten fru I(ngjebjør)
sprette brynja umkring hass hals
o de vi eg for sanning seie
den sprette ho inkje falsk.
37. De va P(alli) B(urmanns)sonen
ut-yv' høgeloftssvalir han såg
de monne no dera so mange vera
men mi æ so alt for få.
38. O de (va Palli Burmannssonen )
ut-yv (høgeloftssvalir han) sprang
o då gjore h(an) den vegjen rom
som fyrr hadde vori so trång.
39. O (de va Palli Burmannssonen )
h(an) veida den fysste skari
då hoggj' -'an ti Nikloss hennes festarmann
o so hennes gamle fader.
40. O (de va Palli Burmannssonen )
h(an veida den) andre fær
men de vi eg for sanning seia
at sunde so gjekk hass svær.
41. Upp sto ho Ingjebjørs yngste broer
h(an) va både trøytt o møen
so gav h(an) P(alli) dei hålege ori
o hoggj' -'an so såre ti døen.
42. No vi eg meg i kløsteri gjeve
i klosteri onder øy
so ska inkje fleire riddaranne
so ynkeleg fyre meg døy.
Ekstra opplysninger