[BIN: 1575]

Palmen Burmannson

Oppskrift 1900 av Moltke Moe etter Hans Tinndøl (Svein Tveiten), Bykle, Setesdal, Aust-Agder .

1. Årle om en morgenstund
lærkjen han spilar i engje
å upp sto han Ballen Buansson
å klædde seg fyr si' sengje.
- Uti rider røy -
2. So ha han no på seg den skjurta
å den va no stikka mæ gull
å der atte yvi den ringe-brynja
idag ska du vere meg hull.
3. So ha (han no på seg den skjurta)
å den va no inkje av låni
so rei han der femten danske mili
igjennom Sælland å Skåni .
4. Han rei seg igj(ennom) Sællands buy
i Skåni der aktar han vende
han gjæstar bispen sin moibror
han ha ingjen skyldare frændi.
5. Han gjæsta då (bispen sin moibror)
han ha ingjen s(kyldare frændi)
han rådde han ti so gott eit rå
at han sille heimatte vende.
6. Nei eg vi kji heimatte vende
førr eg heve vunne dæ viv
eg held dæ kji fyr noko kjempe å vere
at eg sille ræast fyr mitt liv.
7. Nei eg vi kji (heimatte vende)
(førr eg heve vunne) den møy
(eg held dæ kji fyr noko kjempe å vere)
(at eg sille ræast) fyr å døy.
8. Å dæ va 'en Balen Buansson
han helt seg framette unde lie
blei han vare fruva Yngjebjør
kom leians mæ ternune sine.
9. Å dæ va no ei av fru I(ngjebjør)s ternur
ho tala ett ord for sand
no ser eg atter din gamle fader
han kjæm utav fremminde land.
10. Nei dæ 'æ no inkje min fader
dæ ser eg på sal å på gjengji
men dæ æ 'en Balen Buansson
som eg heve trått so længji.
11. Nei (dæ 'æ no inkje min fader)
(dæ) ser eg uppå hans rei
men (dæ æ 'en Balen Buansson )
anten æ han drukkjen hell vrei.
12. Dæ va 'en B(alen) Buansson
han stillte sin foli spak
so tek han æ fruva Y(ngjebjør)
å set a uppmæ sitt bak.
13. Å dæ va en B(alen) B(uansson)
han helt no den vegjen baint
der grodde kji grasi på femten år
der hasses gangari staig.
14. Å (dæ va en Balen Buansson )
han helt (no den vegjen) fram
(der grodde kji grasi på femten år)
(der hasses gangari) sprang.
15. Å hør du dæ B(alen) B(uansson)
kvi let du din hesten springe
der spilar i meg so liti eitt kind
alt under min silkjelindi.
16. Å dæ va 'en B(alen) B(uansson)
han smilte på liten smådreng
eit liti kind kann du vel få
men inkji so hev du enn.
17. Å dæ (va 'en Balen Buansson )
han kom seg rians i går
å uti sto hass systar tvo
å dai va svaipt i mår.
18. Vælkomen B(alen) vår broder
å so ditt vene viv
men detti tikje me vørrå vere
de kjæme ti gjelde ditt liv.
19. De voktar min hauk å de v(oktar) min hond
inna for den løynlege haga
de gløymer inkji fru I(ngjebjør)s rieklæi
som heng uppi høgeloftssvala.
20. De voktar (min hauk å de voktar min hond)
(inna for) den løynlege stiga
(de gløymer inkji fru Ingjebjørs rieklæi)
som glimar i markji so via.
21. Dei vokta hass hauk (å dei vokta hass hond)
inna for den (løynlege) haga
men dei gløymde fru Y(ngjebjør)s rieklæi
som hekk uppi (høgeloftssvala).
22. Dai vokta (hass hauk å dai vokta hass hond)
(inna for den løynlege) stiga
(men dai gløymde fru Yngjebjørs rieklæi)
som glima i markji so via.
23. Å dæ va 'en kungjen Nikelus
han kom der no rians i går
å uti sto Balens systar tvo
å dai va svaipte i mår.
24. Å høyr de Balens systar to
ko eg spyr'e no deg
hev de set B(alen) B(uansson)
so dyle han inkji fyr meg.
25. Dai svor um Gud å dai svor um seg
å sykko sjave ti main
dai ha' inkji set B(alen) B(uansson)
si han ut av gari burt rei.
26. Å dæ va 'en kungjen N(ikelus)
han ville tibake rie
blei han vare fru I(ngjebjør)s rieklæi
som glima i markji so vie.
27. Å de va ('en kungjen Nikelus )
han støytte på dynnæ mæ spjut
æ du her inni B(alen) B(uansson)
so kjæm du ti meg her ut.
28. Ti svora B(alen) B(uansson)
han va no væl inkje so ræd
du gjere dæ kungjen N(ikelus)
å biar ti eg bli no klædd.
29. Dæ va 'en kungjen N(ikelus)
han spendte på dynnæ mæ fot
so kver den nagli i dynnæ va
dæ svora i tiljemot.
30. Å dæ va 'en B(alen) B(uansson)
han fram o sengjæ sprang
so sleit han ain stoppi frå fru Y(ngjebjør)s seng
slo ihel femten hundre mann.
31. No heve du inkje ti rose deg av
um Balen han ha no silt døytt
du ha meg inkji som enkje silt fengji
du konn inkji vinne meg møy.
32. No (heve du inkje ti rose deg av)
um Balen ha silt lete sitt liv
no hev du misst både henda å føta
å so ditt vene viv.
33. Å de va 'en B(alen) B(uansson)
han helt no so væl sine or
månisdagjen deretti kåm
let han bryddaupi bo.
Ekstra opplysninger