[BIN: 1567]
Palmen Burmannson
Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Jorunn Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. | So vikjar (han bispen sin mo'ibroer) (han hev ikkje skyllare) frænde eg råder deg Palmen Burmanson å hera so sko' du vende. |
2. | Inkje so vi eg vende fyrr eg heve vunne den møy de heites ingjen hovdreng vera som ræddest fyr en ska døy. |
3. | Inkje (so vi eg) vende (fyrr eg heve vunne den) viv (de heites ingjen hovdreng vera) (som ræddest) fyri sitt liv. |
4. | De va då Palman B(urmanson) han rei ette vegjen fram der møter en kongens liten smådreng på vegjen fyr hånom rann. |
5. | Eg helsar deg kongens liten smådreng hot eg talar ti de hoss æ der tist i kungens går du dyle de inkje fyr meg. |
6. | Eg æ kongens liten smådreng eg set hånoms hestar i beiti de hender so mangt i kungens går smådrengjinne inkje av veiti. |
7. | Han tok den gullring av sin arm gav den ti liten smådreng hoss æ der tist i k(ungens) g(år) du dyl'e de inkje leng. |
8. | Mæ Lunde kyrkje i Skåni by der messar dei prestanne sjau Palman æ du mæ kyrkja i dag - - - |
9. | Mæ ( Lunde kyrkje i Skåni ) by (der messar dei prestanne) ni ( Palman æ du mæ kyrkja) i dag (der ser du) so vent eit viv. |
10. | Å høyrer du Palman B(urmanson) du helle di hestar i beiti hera æ' stoltan Ingjebjørs brurevege aresta kann ho kje rie. |
11. | De va P(alman) B(urmanson) han helt si hestar unde lie der blei han vari stoltan fru Yngjebjør i forgylten søylen ho rie. |
12. | - - - - - - - - - P(alman) han tok i tygyl å beisl å ba ho ville holle å bie. |
13. | Å høyrer du P(alman) B(urmanson) du gjeve meg ingjo skomm fyr etti kjem kongen min fader å Olav min festarmann. |
14. | Eg aktar 'kji kongen din fader å inkje O(lav) din festarmann men du sko meg fygje i dag um hesten deg bera kann. |
15. | Høyrer du P(alman) B(urmanson) du let inkje di hestar so springe eg hev meg eitt liti kinn alt under min silkjelindi. |
16. | De va P(alman) B(urmanson) han smiler på liten smådreng du heve væl inkje liti kinn du tør'e væl få de enn. |
17. | De va P(alman) B(urmanson) han kom seg riand i går de va falisystanne två dei uti fyr hånom står. |
18. | Vælkomen P(alman) kos broder no heve du vunni den møy men bære kon fader i himmerik fyr hæne so lyte du døy. |
19. | De voktar min åker å de voktar mi eng de sekje mi hestar i beite de taka stoltans Yngjebjørs brureklæi å dei må de inkje gløyme. |
20. | De (voktar min åker å de voktar mi) eng (de sekje mi hestar i) hagji (de taka stoltans Yngjebjørs brure)klæi de hava dei væl i forvari. |
21. | No vi eg leggje meg ti sova smådrengjinne dei sko då vaka de sko inkje vekkje meg fyrr de høyrer dei brynjunne brakar. |
22. | Dei vokta h(ånoms) å(ker) å d(ei) v(okta) h(ånoms) e(ng) dei sette hånoms (hestar i) hagji dei toke st(oltans) I(ngjebjørs brure)klæi dei hengde dei i høielofts svalir. |
23. | (Dei vokta hånoms åker å dei vokta hånoms) eng (dei sette hånoms hestar i) beite dei tok 'kje (stoltans Ingjebjørs brureklæi) de koma dei reint i gløymi. |
24. | De va då danerkonungjen han kom seg riande i går de va då falisystanne två dei uti fyr hånom står. |
25. | Eg helsar dikkon falisyst(anne) två de æ no sveipte i mål hav' de sett P(alman) dikkos broder han flutte ei brur i gjår. |
26. | Ti svore f(ali)s(ystanne) två å dei renner tårir på kinn me hav' kji sett P(alman) kos broder alt sia her långe i sinn. |
27. | De va då danerkonungjen han ville utav gari rie der vart 'en vari stoltans fru Yngjebjørs brureklæi dei glimar i markjen so vie. |
28. | De va då d(anerkonungjen) han støytte på dynne mæ spjut æ du inni P(alman) B(urmanson) du tør'e væl se herut. |
29. | De va då P(alman) B(urmanson) han ut av dynne sprang fyst'e hoggji en kongen hennes fader sia Olav hennes festarmann. |
30. | De va P(alman) B(urmanson) han døe av såri 'en fekk han hoggji ti O(lav) hennes festarmann so hovui mæ hæranne hekk. |
31. | Å høyrer du stoltan fru Y(ngjebjør) hot eg bea deg må hot bliv' du frugtsommeleg mæd et barn du gløymer 'kje P(alman)s navn. |
32. | Eg vi meg at kløstri gjeva å lære meg uti ei bok å bea fyr han P(alman) B(urmanson) som meg selv mandeleg tok. |
33. | I kløsteri der æ no so vondt å vera der æ no so mange dei plagur den eine han frys å den are han svelt den tree um nettanne vakjer.
|