[BIN: 1566]
Palmen Burmannson
Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Jorunn Bjønnemyr, Mo, Telemark .
3. | - - - - - - - - - eg råder deg Palman Burmansson hera so sko' du vende. |
4. | Inkje vi' eg heimatte vende fyrr eg hev vunni den møy de heites ingjen hovdreng vera som ræddes fyr de en sko døy. |
5. | Inkje vi' eg heimatte vende fyrr (eg hev vunni den) viv (de heites ingjen hovdreng vera) (som ræddes) alt for sit liv. |
6. | De va P(alman) B(urmansson) han rei ette vegjen fram der møter han kungens liten smådreng på vegjen fyr hånom rann. |
7. | Eg helsar deg k(ungens) l(iten) sm(ådreng) hot eg talar ti de hoss æ' der tist uti kungens går du dyl'e dæ inkje fyr meg. |
8. | Eg æ k(ungens) l(iten) sm(ådreng) eg set hånoms hestar i beite de hender so mangt i kungens går smådrengjinne inkje av veiti. |
9. | Eg æ (kungens liten små)dreng (eg set hånoms hestar) i hagji (de hender so mangt i kungens går) (smådrengjinne) bliv kji alt vari. |
10. | Han tok den gullring av sin arm gav den til liten smådreng hoss (æ' der tist uti kungens) går (du dyl'e dæ) inkji leng. |
11. | Mæ Lunde kyrkje i Skåni by der messar dei prestanne sjau Palman æ du mæ kyrkja idag der ser du ei brur so boll. |
12. | Mæ Lunde (kyrkje i Skåni by) (der messar dei prestanne) ni ( Palman æ du mæ kyrkja idag) (der ser du) so vent eitt viv. |
13. | Høyrer du P(alman) B(urmansson) du helle di' hestar unde lii hær æ stoltan fru Ingjebjørs kyrkjevege aresta kann ho 'kje rie. |
14. | De va P(alman) B(urmansson) han helle si' hestar unde lii der bleiv en vari stoltan fru I(ngjebjør) i forgyllte søylen ho rie. |
15. | Der vart en vari (stoltan fru Ingjebjør ) (i forgyllte søylen ho) rie Palman han tok i tygyl å beisl å ba ho ville holle å bie. |
16. | Høyrer du P(alman) B(urmansson) du gjere meg ingjo skomm etti kjem kungen min fader å Olav min festarmann. |
17. | Eg agtar 'kje kungen din fader inkje Olav din festarmann du sko' meg fygje idag um hestanne 'kon bera kann. |
18. | Høyrer du P(alman) B(urmansson) du let inkje di' hestar so springe eg heve meg so lite eitt kind alt unde min silkjelindi. |
19. | De va P(alman) B(urmansson) han smiler på liten smådreng du heve inkje lite kind du tøre væl få de enn. |
20. | De va P(alman) B(urmansson) han kom seg riand i går ute sto Falis systanne två dei va' svøypt i mål. |
21. | Vælkomen Palman kos broder no heve du vunne den møy men bære kon fader uti himmerik fyr hæna so lyt du døy. |
22. | De voktar mi' åkrar å de voktar mi eng de sete mi hestar i beite de taka stoltan Ingjebjørs brureklæji dei må de då inkje gløyme. |
23. | De voktar (mi' åkrar å de voktar mi) eng (de sete mi hestari) hagji de (taka stoltan Ingjebjørs brureklæi) dei hava dei væl i forvari. |
24. | Dei vokta (hånoms åkrar å dei vokt hånoms) eng dei sette (hånoms hestar i) hagji dei toke stoltans ( Ingjebjørs brure)klæi dei hengde dei 'pi høgeloftssvalir. |
25. | Dei (vokta hånoms åkrar å dei vokta hånoms) eng (dei sette hånoms hestar i) beiti dei toke 'kje (stoltans Ingjebjørs brure)klæi dei koma de reint ti gløymi. |
26. | De va danerkonungjen han kom seg riand i går uti sto Falis systanne två dei va væl svøpt i mål. |
27. | Eg helsar dikkon F(ali)s (systanne) två hot eg spyrje dikkon må hava de sett Falman dikkos broder han flutte ei brur igjår. |
28. | De va Falis s(ystanne) två dei feller so modige tårir me hev 'kje sett Palman kos broder alt sia her långe i våre. |
29. | De va danerkonungjen han ville utav gari rie der bleiv en vari stoltans fru Ingjebjørs brureklæi dei glimar i markjen so vie. |
30. | De va d(anerkonungjen) han støytte på dynne mæ spjut æ' du inni P(alman) B(urmansson) du tøre væl se herut. |
31. | De va P(alman) B(urmansson) han utav dynne sprang fyste hoggji en kungen hennes faer sia Olav hennes festarmann. |
32. | De va P(alman) B(urmansson) han døe av såre 'en2 fekk han hoggji ti Olav hennes festarmann ti hovui mæ hæranne hekk. |
| 2han |
33. | Høyrer du stoltan fru I(ngjebjør) hot eg bea deg må bliv du frugtsommeleg med et barn du gløymer 'kji Palmans navn. |
34. | Eg vi meg at kløstri gjeva å lære meg uti bok å bea fyr en P(alman) B(urmansson) som meg selv mandeleg tok. |
35. | I kløstri der æ' so vondt å væra der æ' so mange dei plagur den eine han fryse' å den are han svelt den tree um nettanne vakjer.
|