[BIN: 1564]

Palmen Burmannson

Oppskrift 1859 av Sophus Bugge etter Eivind Haugehomen, Skafså, Mo, Telemark .

1. De va so tileg ei morgostund
soli skjein so vie ivi engji
upp stander Palmen Burmansonen
å klædde seg for si sengji.
- Uti Ridenøy -
2. De va P(almen) B(urmansonen)
han sveiper sitt hovu i skinn
so ganger han i høieloft
alt for sine hommenn inn.
3. Høyrer de de mine gode hovmenn
som drikke her mjø utav skålir
men nå sko de seje meg ei jomfru fin
so vitt de ivi væri hev dregji.
4. Ja i Lunde kyrkje i Skåne
der messar dei bispanne tolv
ha Palmen vori mæ kyrkja i dag
han ha silt sett ei festarmøy so boll.
5. Han sprette gullkrossen for sitt bryst
å gull turte han ikkje låne
so tok han vegjen ifrå Sjæland
å hallan å innat um Skåne .
6. De va P(almen) B(urmansonen)
no kjem han seg riands i går
de va bispen hans moibroder
han ute for hanem står.
7. No vælkomen P(almen) B(urmansonen)
vælkomen her hit til meg
nå kan eg de for sanningji seja
eg heve bryggja å blanda for deg.
8. Eg æ' inkje um ditt klare vin
å inkje den blanda mjø
men eg vi' hava ho stoltan Ingjebjør
ho sko vera so fager ei mø.
9. Høyr du kjære Burmanson
du vender din gangar umkring
der stende so svære vakter for I(ngjebjør)s går
at der slepper inkje menneskje inn.
10. Då svara P(almen) B(urmansonen)
eg kjem a væl einkvorleis fram
men ho sko' fygje meg heimatt idag
um hesten 'kon bera kann.
11. So tok 'en ein gullring av sin fing
å satte den på fehyringjens arm
høyrer du kongens liten fehyring
nå lyt du seja meg sant.
12. Ja høyrer du P(almen) B(urmansonen)
du lyt halle deg her unde li
her æ' fruva I(ngjebjør)s kyrkjeveg
å har æ ho vani å rie.
13. De va nå fr(uva) I(ngjebjør)
ho kom der nå straks på stand
alt mæ sit bryllaupsfylgje
å Olav sin festarmann.
14. Holt min kjære Burmansson
lat inkje dine hestar so springe
du veit nokk 'kje av de lite kind
som eg bere unde mi bringe.
15. Ti svara P(almen) B(urmansonen)
han klappa den jomfru på kinn
inkje så bere du lite ting
men du kunna væl få de enn.
16. Nå teke de mine hestar
å sete dei væl uti beite
så teke de fruvas I(ngjebjør)s brureklæi
å dei må de skjule å gjøyme.
17. So tok dei væl hanoms hestar
å sette dei regtig i beite
men dei tok inkje fruva I(ngjebjør)s br(ureklæi)
de kom dei so skamlegt av gløyme.
18. Nå vi' me at høieloft
å smådrengjir her må de vaka
nå må de slett ikkje vekkje kon upp
før de høyrer at brynjunne brakar.
Ekstra opplysninger