[BIN: 1563]

Palmen Burmannson

Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Gunhild Dårelaupe, Vrådal, Kviteseid, Telemark .

1. Dæ va' no um den årlan morgo
klirken syng uti sengji
upp ris Palmen Burmansonen
klæder seg for si sengjir.
- Uti Rindenøy -
2. Dæ va (no um den årlan morgo)
klerkjen sitt stemme rører
(upp ris Palmen Burmansonen
han seg uti klæ'i fører.
3. Han sette gullkrossen alt fyre sitt bryst
gulle han turte 'kje låne
så rie han seg Sellands by
å hallen hera uttafor Skåne .
4. Han vikja der bispen sin mo'ibroer
han hev ikkje skyllare frender
han gav no hånom så gott eitt rå
ba' han ville heimatte vende.
5. Eg vender no inkje heimatt idag
føre eg hev vunni den møy
dæ kallas no ingjen hovdreng vera
som ræddes alt før 'en ska døy.
6. Eg vender (no inkje heimatt idag)
(føre eg hev vunni) dæ viv
(dæ kallas no ingjen hovdreng vera)
(som ræddes alt) føre sitt liv.
7. Dæ va 'n P(almen) B(urmansonen)
han ri ette vegjen fram
der møter 'en vegjen fram
der møter 'en kungens liten fehyring
han utav vegjen rann.
8. Høyrer du dæ l(iten ) f(ehyring)
renn inkje utav vegjen for meg
hosse stende dæ te i fruva Ingjebjørs går
du dyl dæ inkje for meg.
9. Eg æ' no k(ungens) l(iten) f(ehyring)
eg voktar hass fe uti hagar
dæ hender så mykje i fruva I(ngjebjør)s går
fehyring der lite tek vara.
10. Eg æ (no kungens liten fehyring)
(eg voktar hass fe uti) beite
(dæ hender så mykje i fruva Ingjebjørs går)
(fehyring der lite) av veit.
11. Han rende gullringjen utav sin fing
fehyring den giver jeg dig
hosse stende dæ te i fruva I(ngjebjør)s går
du dyl dæ inkje for meg.
12. Han rende (gullringjen utav sin fing)
(fehyring den giver jeg dig)
(hosse stende dæ te i fruva Ingjebjørs går)
sanningji seie du meg.
13. Han tok imot den røde gullring
å ille så gjore han då
då forspillte han dæ vene viv
å derte dei riddarar tvo.
14. I Lunde kyrkja i Skåne
der messar dei klerkanne ni
møt du der du P(almen) B(urmansonen)
så ser du dæ vene viv.
15. (I Lunde kyrkja i Skåne )
(der messar dei klerkanne) tolv
(møt du der du Palmen Burmansonen )
(så ser du) den bruri boll.
16. Høyrer du P(almen) B(urmansonen)
halt dine hestannne væl uppi hagar
der æ fruva I(ngjebjør)s kyrkjeveg
som ho allti vane plaga fara.
17. Høyrer du (Palmen Burmansonen)
(halt dine hestanne væl) uppunde lie
(der æ fruva Ingjebjørs kyrkjeveg)
(som ho allti vane plaga) rie.
18. Dæ va fruva I(ngjebjør)
ho ville utav gare rie
P(almen) han tok i tygyll å bexl
å ba ho ville halle å bie.
19. Høyrer du P(almen) B(urmansonen)
du gjere meg ingjo skomm
ette kjeme kungen min faer
å Olav min festarmann.
20. Eg æ 'kje rædde k(ungen) d(in) f(aer)
inkje O(lav) din f(estarmann)
du sko no fygje meg heim idag
um mi' hestanne deg bera kann.
21. Høyrer du P(almen) B(urmansonen)
lat inkje den gangaren springe
eg hev meg så liti eitt kind
alt unde min silkjelinde.
22. Dæ va' no P(almen) B(urmansonen)
han smiler at på liten smådreng
du kann fulla få deg eitt lik
um du hev no 'kje fengji dæ enn.
23. Dæ va' no P(almen) B(urmansonen)
han kom seg riands igår
ute sto P(alm)ens systanne
di våre væl svøft i mår.
24. Vælkomen P(almen) kos bror
å så ditt vene viv
dæ tikje me veslaste vera
fyr hænar så læte du liv.
25. Vælk(omen Palmen kos bror)
å så di v(ene) møy
(dæ tikje me veslaste vera)
(fyr hænar så) lyte du døy.
26. No vi me gange burt leggje kon
å drengjinne dei sko vaka
de ska ikkje vekkje kon
før de høyrer den brynjur brakar.
27. De take no mine hestar
å sete dei væl uppi hagar
å taka så fr(uva) I(ngjebjør)s brureklær
di heng dei i lofsens svalar.
28. De teke (no mine hestar)
(å sete dei væl uppi) beite
takje (så fruva Ingjebjørs brureklær)
di late dei 'kje koma i gløyme.
29. Dei toke P(almen)s hestar
å sette sei væl u(ppi) h(agar)
men inkje tok dei I(ngjebjør)s br(ureklær)
som heng i lofsene svalar.
30. Dei tok ( Palmens hestar)
(å sette dei væl uppi ) lie
(men inkje tok dei Ingjebjørs brureklær)
di glima i verden vie.
31. Dæ va kungen hennars faer
å O(lav) hennar f(estarmann)
ute sto P(almen)s systanne
dei våre væl svøyft i mår.
32. Eg helsar deg P(almen)s systane
hev du 'kje sett Palmen dikkons broer
dæ vive han flyte mæ seg.
33. Dæ va P(almen)s systanne
di rende dei tårinn på kinn
eg hev 'kje sett P(almen) kons broer
si lengje hera i sinn.
34. Dæ va k(ungen) h(ennars) f(aer) å O(lav) hennar f(estarmann)
di ville av gari rie
så såg di fr(uva) I(ngjebjør)s brureklæi
di glima i veri vie.
35. Di støytte på dynni mæ glavin
å så mæ kvasse spjut
æ' du her P(almen) B(urman sonen)
du tore væl fulla sjå herut.
36. Dæ va P(almen) B(urmansonen)
såg gjænom vindauga ut
han såg hverken himmel hell jor
for glaven å kvasse spjut.
37. Dæ va' no P(almen) B(urmansonen)
han ut gj(ænom) v(indauga) såg
dæ æ no så mange i dag
å vi er no så få.
38. Høyrer du fr(uva) I(ngjebjør)
du sit no her å saumar
å høyrer du fr(uva) I(ngjebjør)
du hell mi' hestann i taumar.
39. Høyrer du fr(uva) I(ngjebjør)
um du ser meg fadde
eg beder deg for den øverste Gud
du må 'kje Pali kadde.
40. Høyrer du (fruva Ingjebjør )
um du ser meg bløe
(eg beder deg for den øverste Gud)
du nebner meg inkje te døe.
41. Dæ va' no P(almen) B(urmansonen)
han ut igjænom vindauga sprang
så rudde han den breie vegjen
som fyrre ha vori trång.
42. Dæ va' no P(almen) B(urmansonen)
han hoggje i fyste flokk
så hoggje han fr(uva) I(ngebjør)s brøanne sjau
å alle mæ gule lokk.
43. Dæ va' no P(almen) B(urmansonen)
(han hoggje i) den andre fær
(så hoggje han fruva Ingjebjørs ) sæle faeren
anna so va' han vær.
44. Høyrer du P(almen) B(urmansonen)
du stiller no ditt svær
du skånar min sæle faeren
anna så æ'n vær.
45. Dæ va' no P(almen) B(urmansonen)
han riste på syllbudde svær
va' du 'kje fr(uva) I(ngjebjør)
detti så va' du vær.
46. To ganger haver jeg været festermø
og aldrig brur kan blive
nu vil jeg mig i kløster give
og sørge mig der til døde.
47. Der æ så vondt i kløsteri vera
der hev di tri slags plagur
dæ eine d'æ' frose dæ andre d'æ svelte
d'æ andre um nattanne vake.
Ekstra opplysninger