[BIN: 1543]

Olov Agisdotter ror frå belen

Oppskrift, udatert, av Sophus Bugge etter Ragnhild Flatastøyl, Vinje, Telemark .

1. Å de va 'n Olav i Strandby
han salar sin gangaren grå
no vi' me okkon te k[yrkja] reise
å Ålov Agjisdotter sjå.
-Eg ville ho va mi [ å dæn rosi ] -
2. Å de va 'n Olav i Strandby
han kjeme seg riand i gar
å uti sto Ålovs moder
ho va' væl sveipt i mål.
3. Å høyrer du Ålovs moder
hot eg talar ti deg
å æ no inkje Agji heime i dag
å Ålov dæ vene viv.
4. Å Agji 'en æ inkje heime idag
han rei seg her sø under li
alt fokkji de heve ti kyrkja reist
å Ålov de vene viv.
5. [ Å Agji 'en æ inkje heime idag ]
[ han rei seg her sø under ] øy
[ alt fokkji de heve ] i kyrkja gjengji
[ å Ålov de vene ] møy.
6. Å de va 'n Olav i Strandby
han kjeme seg i kyrkjele
der set en ne sitt goe svær
sin gangare bind en i.
7. Å de va 'n Olav i Strandby
han kjeme seg i kyrkja inn
der smiler så mang ei skjøne jomfruve
alt unde de skarkakskinn.
8a. Å de va 'n Olav i Strandby
han helsar blandt myky kvendi
fyutta Ålov Agjisdotter
hun [skjuler] sig for hans hendi.
8b. Å du tar inkje Ålov Agjisdotter
å skjule dine hendar fyr meg
eg hev sett så vent eitt viv
langt minder heller deri.
9. Å de va Ålov Agjisdotter
ho sete1 si terna mæ rå
no vi me okkon o kyrkja gange
så Olav en sko' kon 'kje sjå.
1legge
10. Å de va Ålov Agjisdotter
ho tel ut peninganne mange
å dei vill' ho gjeva sin sokneprest'e
fy ho måtte o kyrkja gange.
11. Dæ va Ålov Agjisdotter
ho kjem seg at kyrkjele
dær bryt ho sunde hass goe svær
å gangaren slepper ho løs.
12. Å de va' Ålov Agjisdotter
ho skuvar si snekkje på fjor
si terne set ho i fremri stavnen
å sjov fy årinne ror.
13. Dæ va' han Olav i Stranby
sine hendar i blo han vrei
Krist give eg va utpå havi mæ deg
å du va' mi festarmøy.
Ekstra opplysninger