[BIN: 1534]

Olov Agisdotter ror frå belen

Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Bendik Felland, Skafså, Mo, Telemark .

1. Dæ va herre Jon i Strandby
han luter over brede bor
kvi heve Olov Agjisdotter
komi så høgt å or.
-Eg vil lova meg å den jomfru -
2. Ho æ inkje [ komi så høgt å ] or
anten for gull hell fe
men ho æ [ komi så høgt å ] or
for de ho ska' vera så ven.
3. De va h[erre] J[on] i Str[andby]
han salar ut gangaren grå
eg vi' rie meg sør unde øy
O[lov] A[gjisdotter] å sjå.
4. De va h[erre] J[on] i Str[andby]
han kom seg riand i går
uti stende O[lov]s modir
ho va fulli sveipt i mår.
5. Høyrer du O[lov]s modir
hott eg no talar ti de
hor æ' A[gjir] din festemann
å O[lov] den vene møy.
6. Agjir han æ' inkje heime
han rei seg der sør unde øy
fokkji de heve i kyrkja gjengji
å Olov den vene møy.
7. De va h[erre] J[on] i Str[andby]
han kom seg at kyrkjele
der set han ne sitt goe svær
sin gangaren bind han derved.
8. De va h[erre] J[on] i Str[andby]
han helsar så mykji kvendi
alt site O[lov] A[gjisdotter]
å skjuler seg mæ sine hendi.
9. Du tar inkji O[lov] A[gjisdotter]
skjule deg mæ dine hendi
eg heve sett så mang ei skjøne jomfru
bollare heller denne.
10. Du tar i[nkji] O[lov] A[gjisdotter]
[ skjule deg ] no for me
eg [ hev sett så mang ei skjøne jomfru ]
[ bollare ] heller de.
11. Høyrer du øyrer du h[erre] J[on] i Str[andby]
hott eg talar ti de
du tar inkje herre J[on] i Str[andby]
tenkje eg ska trø deg for nær.
12. Høyrer du O[lov] A[gjisdotter]
vi' du vere min brud
kvor den fing'e som på dig er
ska' du mæ rødegull snu.
13. Høyrer [ du Olov Agjisdotter ]
[ vi' du være min ] kjærest
[ kvor den fing'e som på dig er ]
[ ska' du mæ rødegull ] bære.
14. Lånt hev eg mine hosur
lånt hev eg mine sko
lånt hev eg mitt hovugull
i pant hev eg sett min tro.
15. Um du heve lånt d[itt] h[ovugull]
u[m] d[u] l[ånt] d[ine] sko
så hev du inkje lånt dine plomekinn
å inkje ditt gule hår.
16. De va øyrer du h[erre] J[on] i Str[andby]
han gjeve der liten gauver
alt mæ ho O[lov] A[gjisdotter]
gjekk ut gjænom den mannestraum'e.
17. De va O[lov] A[gjisdotter]
ho kom seg at kyrkjele
så bryte h[o] s[unde] h[ass] g[oe] sv[ær]
h[ass] g[angar]i sl[epper] h[o] løs.
18. De va O[lov] A[gjisdotter]
ho gjenge seg ne ti strånd
så løyser ho adde skip å snekkjur
å skuva dei ifrå land.
19. De va' O[lov] A[gjisdotter]
ho fekk de så væl i lag
sjov set ho seg for årinn å ro
sin smådregjen set ho bak.
20. De va øyrer du h[erre] J[on] i Str[andby]
han kom seg at kyrkjele
sunde va broti hass g[oe] sv[ær]
h[ass] g[angar]i va' slept'e løs.
21. Dæ va øyrer du h[erre] J[on] i Str[andby]
han glåper seg ut på sjå
hott æ de fyr eitt forgyllande fløy
som sigler på bylgja blå.
22. D'æ inkje f[or]gyllande fløy
som sigler på b[ylgja] bl[å]
men d'æ O[lov] A[gjisdotter]
de lyser av hennes hår.
23. De va øyrer du h[erre] J[on] i Str[andby]
sine hendanne i tårinne han tvo
va' eg meg på de forgyllande fløy
slett inkje sille fruva sjov ro.
24. De va O[lov] A[gjisdotter]
vippar1 upp mæ si hvide hand
far væl øyrer du h[erre] J[on] i Str[andby]
no æ' eg komen på fremmende land.
1veiptar
Ekstra opplysninger