[BIN: 1533]

Olov Agisdotter ror frå belen

Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Ingebjør Troddedal, Mo, Telemark .

1. Dæ va 'n Olav i Str[andeby]
han site fyr breian bor
kvi tru ho Ol[ov] Agjisd[otter]
heve komi så hågt på or.
-Eg ville ho va mi å dæn rosi -
2. Ho hev inkji komi så hågt på or
anten fyr gull hell jor
men hev komi så hågt på or
fyr dæ at ho helle seg fyr go.
3. [ Ho hev inkji komi så hågt på or ]
[ anten fyr gull hell ] fe
[ men hev komi så hågt på or ]
[ fyr dæ at ho helle seg fyr ] ven.
4. Dæ va 'n O[lav] i Str[andeby]
han skuta si snekkja frå land
då ville han sigle heruppå land
å feste dæ deilig liljevand.
5. Dæ va 'n O[lav] i Str[andeby]
han kom seg riand i går
ute sto O[lov]s moder
ho var 'a sveipt i mår.
6. Høyrer du O[lov]s moder
hot eg spyrje deg vi'
æ' inkje Agji heimi
å Olov de vene viv.
7. H[øyrer] d[u] O[lov]s m[oder]
hot eg sp[yrje] deg må
[ æ' inkje Agji heimi ]
[ å Olov ] den [ vene ] møy.
8. Nei Agji han æ inkje heimi
han rei seg her sør unde li
alt folkji de heve i kyrkja gjengji
å O[lov] de vene viv.
9. A[gji] h[an] æ i[nkje] h[eimi]
[ han rei seg her sør ] under øy
[ alt folkji de heve i kyrkja gjengji ]
[ å Olov den vene ] møy.
10. Dæ va han O[lav] i Str[andeby]
han kom seg at kyrkjele
dær sette han ne sit goe svær
sin gangaren batt han deri.
11. De va han O[lav] i Str[andeby]
han kom seg i kyrkja inn
dær smiler så mange dei stolte jomfruvur
alt unde de skarlaks kinn.
12. De va han O[lav] i Str[andeby]
han helsa blandt myky kvendi
foruden ho O[lov] A[gjisdotter]
ho skjuler seg for hans hender.
13. Du tar inkje O[lov] A[gjis]d[otter]
skjule di hendar for meg
eg heve nok sett så vene jomfruve
ja mykje venar hell du.
14. Du tar inkje O[lav] i Str[andeby]
spotte meg blandt mykji kvendi
du sko alli liva den æredag
eg goi ti deg sko sende.
15. Du tar inkje O[lav] i Str[andeby]
spotte meg så av kvie
du sko alli liva den æredag
du sove mæ jomfruvas sie.
16. D[u] t[ar] i[nkje] O[lav] i Str[andeby]
[ spotte meg så ] av harm
[ du sko alli liva den æredag ]
[ du sove ] på [ jomfruvas ] arm.
17. Dæ va ho O[lov] A[gjis]d[otter]
ho spyre si terna ti rås
hosse sko me oto kyrkja gange
så O[lav] han sko 'kon 'kje sjå.
18. Dæ va ho O[lov] A[gjis]d[otter]
ho tolde upp peningann mange
dei ville ho gjeva sin sogneprest
fy ho måtte oto kyrkja gange.
19. Så tok ho en gullring utav sin fing
den gav ho sin sogneprest
du gjere no dæ fyr minne skuld
du helle den lange tekst.
20. De va' ho O[lov] A[gjis]d[otter]
ho kom seg at kyrkjele
der braut ho sunde hass goe svær
hass gangaren slepte ho løs.
21. Så løyste ho adde fljote folar
så mange som sto bundne i bånd
fyst å fremste O[lav]s i Str[andeby]
på den rie ho ti strand.
22. Så løyste ho adde fljote båtar
så [ mange som sto bundne i ] bånd
[ fyst å fremste Olavs i Strandeby ]
på den sigler ho ifrå land.
23. De va ho O[lov] A[gjis]d[otter]
ho skuta si snekkja frå fjor
sin smådreng sette ho i fremri stavnen
å sjov ho fy åro ror.
24. De va han O[lav] i Str[andeby]
han kom seg at kyrkjele
sunde va broti hass goe sver
hass gangaren der løp løs.
25. Dæ va h[an] O[lav] i Str[andeby]
han seg utpå havi såg
hot æ no dæ forgylte fløy
som glimar på bylgja blå.
26. D'æ no ingjen forgylte fløy
som glimar på b[ylgja] blå
men d'æ ho O[lov] A[gjis]d[otter]
dæ glimar av hennes hår.
27. Dæ va han O[lav] i Str[andeby]
sine hendann i tårinne vrei
ha eg vori på fjoren mæ deg
du ha snart silt komi heim.
28. D[ æ va han Olav i Strandeby ]
han vrei sine hendar i blo
[ ha eg vori på fjoren mæ deg ]
du ha 'kje silt seti rott.
29. Dæ va då den liten småsvein
han lyfter på høian hatt
farvæl O[lav] i Str[andeby]
du søv kje mæ Olov i nott.
30. Dæ va då d[en] l[iten] småsv[ein]
han retta ut si hvidan hånd
f[ar]v[æl] O[lav] i Str[andeby]
no sigler me ti fremmande land.
Ekstra opplysninger