[BIN: 1503]

Den falske terna.
Signelill og Adelkinn

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1910 av Knut Liestøl etter Marit Ljosland, Åseral, Vest-Agder .

 De va ein mann som va trulova mæ ei gjenta. So ha han vor borte ti ho ha lægest. Då han kom heimatt sende ho ternå si ti han. Ho sille få ei flaska vin. So strauk ternå. So fyllte han kannå å kasta gull-ringjen sin inni ti henne. So sille ho helsa at ho turte kje antan
syta hell kvia, i mora vi eg sjav ti henne ria.
So spurde han koslags bån ho ha fengje.
Ho he fengje ei dotte æ svart å inkje kvit
den svarte stallsvennen æ ho so lik.
Du ma helsa henne ho kasta dynå grå
for nå må ho sova på blomstera blå.
Då ho kom på veien drakk ho upp vinen fyllte kannå mæ vatn, tok ut gullringjen å kasta ni ein stein.
Ho ba ette vin men fekk kje ko vatn
sei ternå då ho kom heimatt. Då blei gjentå forstøkte.
Han sa du måtte kasta dynå grå
for nå må du sova på bare strå.
Han sa du måtte bå sørgja å kvia
for han vilde alle ti deg ria.
Du helsa henne ho tar kje antan sørgja hell kvia
i morå vi eg sjav ti denne ria.
So kom han um morånen ti henne å spurde henne koss de sto ti mæ dotter
hennes.
Å la nå vera din hå å spott
de æ ein son de æ inkje gott.
So bejynete han å reikna upp ko han ha sent henne. Då blei de lygn på ternå. So grov dei henne ne livanse.

Ekstra opplysninger

Orig.ms. NFS Knut Liestøl 6, s. 6-9. Overskrift: Den falske terna.