[BIN: 1497]

[Moderen tala til datteren sin] ???

Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Gunnhild Sundsli, Fyresdal, Telemark .

1. Lill Kjersti å hendes moder
- hvem bryder løven utav linden so grøn-
dei sydde ei silkjelue.
-Selv træder hun duggen utav jorden. -
2. Moderen sømmer så fin en søm
men datteren rinder så stridig en strøm.
3. Hør det liden Kjersti kjær datteren min
kvi renne altstøtt tårinne på kinnæ di1
1. kinnderne din.
4. Derfor renner tårinn på kinnæ mi
eg heve for mykje te skjere å sy.
5. Her æ no væl fleire jomfruvur i by
som bæri kan skjere å bæri kan sy.
6. De æ' kje mon i mi moder lenger dylje for deg
den unge kongen hev lokka meg.
7. Hev den unge kongen lokka deg
kot gav han deg for æra di.
8. Han gav meg ein silkjeserk
den hev eg slite mæ mykjen verk.
9. [Han gav meg] eit nyt par sko
de [hev eg slite mæ] mykji uro.
10. [Han gav meg ei] harpe av gull
den sille meg trøste når eg var sorgefull.
11. Ho slo på den fyste streng
de høyrde unge kongen uti si seng.
12. [Ho slo på den] anden [streng]
den unge kongen han tøvrast enkje leng.
13. Den onge kongen han steddest for bor
kot vi du liden Kjersti mæ du sender meg bo.
14. Han tok æ liden Kjersti upp i sitt fang
han gav æ gullkrona å droningens navn.
15. Han [tok æ liden Kjersti] sette æ på sitt kne
[han gav æ gullkrona og] festarfe.
16. No hev liden K[jersti] overvundet2 sin kvie
no søve ho hver nått mæ kungens sie.
2ivi
17. No [hev liden Kjersti overvundet] sin harm
[no søve ho hver nått] på [kungens] arm.
Ekstra opplysninger