[BIN: 1495]
Ynskjande møy
Oppskrift 1882-83 av Moltke Moe etter Liv Bratterud, Bø, Telemark .
Dæ va ein som ville så gjønne hava ei. Dæmæ øngste 'n han va så mange ting.
| 1. | Han øngste "han va ett sangkor" av gull
å sat onder gangarens tonge.
Ho svårå: |
| 2. | Dæ va 'kje gott å vera ett sangkor av gull
å sitte onder gangarens tonge
tenk når du sku fram fer Guss høgaste dom
hosse ville dæ da mæ deg gange? |
| 3. | Så øngste 'n att "han va ett eple av gull
å hekk uti åpållen bolde".
Ho: |
| 4. | "Men dæ va 'kje gott vera ett eple av gull
å hæge opp i åpållen bolde
når hjulingin kjeme mæ staven sin
så slær 'n deg ne te volde.
Så øngste 'n att ho va ett vatten å han ein fugl som sveiv utpå dæ.
Etterstev til hans vers:
Dæ æ stor gamen
når to kjem te samen
som gjerne tisammen vi vera.
Etterstev til hendes vers:
Dæ æ stor uro
når tesamen kjeme to
som ikkje tesamen vi vera.
|
Ekstra opplysninger
Orig.ms. NFS M. Moe 17-19, s. 68-69.
Merknader og rettingar: Over oppskrifta står Liv Bratterud og (med blyant) 1880 Rønnaug; strofe 1, line 1: over sangkor står Rønnaug hørt "sannkønn"; 2.3: tenk står i parentes og over sku står sku lle; 4.3: over line 3 står så kjeme hyrdingen mæ hyrdestaven sin (Einar Utbråtån): under oppskrifta står Liv Slemmeli kann 'o visst? og tilvising til R. Nyerup. Udvalg af Danske Viser fra 16de til d. 17. de Aarh. II, nr. 4, pag. 10; 1.ste ettestev, line 2: kjeme samen er retta til kjem te samen; 1. og 2. etterstev, line 4: ville er retta til vi.