[BIN: 1482]
Bror kjenner att syster
Oppskrift
han heve dei bonne tvo
å nevnest så ere dei båe.
uti månar två
som dei are småbonne
vuks uti åtte år.
[uti månar] ni
som are [små] bonn
[voks] adde aldren di.
han uti nasanne kvein
eg vi meg på fremminde land
eg vi min ungdomen røyne.
dei fygdest der mitte på lei
å de vi no eg for sanningjen seia
dei fannst alli att'e mei.
han site for brede bor
so tikje eg Tiarmannsdottere
somm dei renner roue gull uti sylvarskål.
dei svara kje verr'e hell so
å veiest du slikt bondebån
slikt monne du æ få.
dei kom seg riands i går
de va Tiarmann i Stokkholmen
han uti fyr dei står.
å fagne okkon so blitt
me have 'æ Ellbjør mæ valli tekji
å Tiarmannen sko låte sitt liv.
han renner tårir på kinn
de æ vondt å misse sitt viv
å sia låte sitt liv.
dei let'e sitt sværi brå
so hoggje dei T[iarmannen] i St[okkholmen]
han falt i lytinne två.
dei leidde æ Ellbjør ne etti stetti
dei akta kje hoss ho let.
renner ho tårir på kinn
de æ hastigt av gari reise
må kji tala mæ kjære faeren sin.
ropar ho so hågt
attafyri hedderen
der ligge mi' lyklar små.
ho glåper seg att ivi hær
kvi rie du no greiven
mæ ditt bloutte svær.
du tek'e deg ingjo sut
eg va i din faers går
eg slakta so feit ein stut.
renner ho tårir på kinn
de va væl ingjen stuten den
men sæle faeren min.
dei kom seg riande i går
de va Danerkonungjen
han fagnar no dei so brått.
å fagne okkon so blitt
me hava 'æ mæ valli tekji
å Tiarmann låti liv.
at de si' fara so
Gud å so Maria møy
dei såre bøtanne hevne.
hot ei lite møy
ho kann både hevne seg
å hevne seg ei.
han rister på frosen fell
å høyrer du de du
du låner meg hus i kvell.
lest en gjera seg go
gakk du deg ti kungens går
å der æ mat'e nog.
han rister på frosen fing
å høyrer du de du vene viv
du låner meg hus i kvell.
renner 'o tårir på kinn
du sko få både øl å mat
etti sæle faeren min.
å mei ri'i hell gjengji
å alli hev eg sett veni viv
mæ sviko hev vori fengji.
så mykji hev eg forsøkt
men [alli hev eg sett veni] viv
[mæ sviko hev vori] fødd.
å mykje hev du forsøkt
såg du noko ti drengjen den
som unge Erland het.
somm unge E[rland] het.
s[om] u[nge] E[ralnd] h[et]
hell me va tvo syskjen for sant.
å hanskjen utav si hånd
de vi no eg for sanningjen seia
me æ tvo syskjen for sant.
å hot eg bea deg må
du let'e inkji di' bjøddunne ringle
fori de greivelofti.
han va inkji guten rædde
so let han si bjøddur ringle
alt fori de greivelofti.
han let'e sitt sværi brå
so hoggji han greivanne
dei falt i lytir två.
han rister på syllbudde kniv
å ektar du 'kje kungen syste mi
de sko koste ditt liv.
du still din syllbudde kniv
du gjeve meg E[llbjør] fr[uva]
ho æ no so vent eit viv.