[BIN: 1461]
Herre Per i Rikje.
Møy hentar sin festemann
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Hæge Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. | Dæ va Here Pær i Rikji han rider seg ondir øy han fester 'æ litæ fru Kjersti ho æ no så ven ei møy. -Så drager jomfru af landi ette sin kjærast. - |
2. | "Å høyrer du litæ fru Kj[ersti] hoss længji vi du meg bie alt mæ eg tener i kongjens går jeg lærer båt' lesa å skrive?" |
3. | "Å eg sko no bie i åtte år å væl uti åre ni men hører du dæ here Pær i Rikji længer så vi eg 'kji bie". |
4. | Å då dæ lei i åtte år å væl uti åre ni men inkji kom here Pær i Rikji att'e te si festareviv. |
5. | Å dæ va då ho litæ fru Kj[ersti] ho teke då te å længjast så akslar ho si kåpa blå å ne at stranden mon gange. |
6. | Å dæ va no ho litæ fru Kj[ersti] ho kjem'e seg ne på strand å dæ va den gamle skiper Håken han legg'e si snekkja for land. |
7. | "Vælkomi litæ Kj[ersti] her ne på skipi fram lyster du å kjøpe idag anten lin helle lerete granne?" |
8. | "Å eg æ no inkje um ditt kvite lin å inkje um ditt gull så rød min systersøn haver draget så langt av land eg sørger mig selv til døde". |
9. | "Å det er ikkje din systersøn å ikkje din nerskylde frende men det er Her Pær i R[ikji] så væl eg den svennen mon kjenne. |
10. | Å hører du dæ litæ Kjersti du tar ikkje ette ham længjast forinden så ein månasdag då sko hass brylloupi stande". |
11. | Å dæ va no lita fru Kj[ersti] te sin broder mon gange "Å vi du no låne meg klæi å snekkja de eg vi seile så langt av landi?" |
12. | Å dæ va no hennes broder å så tok nå han deruppå "Å hører du dæ litæ Kj[ersti] å snekkja den sko du væl få". |
13. | Å dæ va litæ fru Kj[ersti] ho kom då så væl i lag å ho fann att sin festarsvein den fysste bryllaupsdag. |
14. | Å dæ va litæ fru Kj[ersti] ho helsar så mangen pige å fyst å fremst den favre onge svenn som ville sin kjæraste svike. |
15. | Å dæ va [litæ fru] Kj[ersti] ho helsa alt ivi dæ bor å fysst å fremst den faver ongesvennen han helt så væl si tro. |
16. | Å dæ va nå Here Pær i R[ikji] han tager syllkannen i hand "Å vælkommen æ du min systersøn så langt til fremmende land!" |
17. | "Å det er ikkje din systersøn d'æ likare te vera ei kvinne håre hev ho som spunne gull æ sveipt inni silkjelindi. |
18. | Å det er ikkje [din systersøn] dæ æ likare vera ei fruve håre dæ heve ho som sp[unne] gull æ sveipt onde silkjeluve". |
19. | "Å hører de dæ mine brukjeringar två de fygjer mi brur at sængje alt mæ eg fygjer min systersøn eg fygjer 'en der ne ette ængjo". |
20. | Å dæ va no litæ fru Kj[ersti] ho helsar så mangt eitt kvendi "men no kann du bera den løynelege sorg som eg heve bori så længji. Men så kann eg kji begynde dæ sennste versi, men sluten av dæ æ so: "Kjem eg kje att'e i dagane två så tar de 'kje vente mei".
|