[BIN: 1459]
Herre Per i Rikje.
Møy hentar sin festemann
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Gunhild Sundsli, Fyresdal, Telemark .
1. | De va Herre Pær rike han rie seg sør under øy han festar litæ fru Kjersti de va so ven ei møy. - Den jomfru drager av landi å hente sin kjærast. - |
2. | Høyrer de litæ fru Kjersti koss lengje vi du meg bie um eg drege på fremminde land å lete meg hovklæer snie. |
3. | Eg biar deg i 8 år å de niende um du ville også - - - - - - - - |
4. | So bier ho ut dei 8 år å de niende tok ho ti lange so aksla ho på seg kåpa blå so gjenge ho ne ti strandi. |
5. | De va litæ fru Kjersti ho kom ne ti strånd der møter ho en skipper som skout si snekkje på sand. |
6. | Eg hev lereft å eg hev lin å eg heve gulli de røe hører de litæ fru K[jersti] lyster deg inkje å kjøpe. |
7. | Eg æ inkje um lereft hell lin å inkje um gulli de røe min modebroder er av landi burtdragen jeg sørger mig selv til døde. |
8. | Eg kjenner inkje din modebroder men eg kjenner han Here Pær rike han hev seg ei jomfru fest i de tree kongerikje. |
9. | De va litæ f[ru] K[jersti] ho aksla kåpa blå so gjenge ho i høie loft som hennes broder låg. |
10. | Høyrer du de min kjære broder hot eg deg spyrje må må eg di snekkje å sigle av land i år. |
11. | De æ so hæit alt fyr ein kar langt mindre fyr en kvinne å sigle av so langt av land so liten en seiervinding. |
12. | De va litæ f[ru] K[jersti] ho blei de ori vrei hjelp mig Gud fader i himmerik æg be deg alli mei. |
13. | De va l[iti] f[ru] K[jersti] ho aksla kåpa blå so gjekk ho inn i stoga som hennes moder låg. |
14. | Høyrer du de min kjære moder hot eg deg spyrje må må eg take min broders snekkje lå sigle av land iår. |
15. | Ja du må [take] din [broders] snekkje å sigle so av land men det ved Gud Fader i Himmerig kot du fær ti styringsmann. |
16. | Men de va l[iti] f[ru] K[jersti] ho kunne so væl mæ fjor ho sette seg sjov ti styre si tærna for årinne å ro. |
17. | De va l[iti] f[ru] K[jersti] ho kom so væl i lag ho kom seg på ann land på Here Pærs bryddoupsdag. |
18. | De va litæ f[ru] K[jersti] ho innum dynnæ steig de va H[ere] P[ær] rike han upp imot æ reis. |
19. | De va H[ere] P[ær] rike han skuva fram høyeni sett deg der min søstersønn å hvil dig deruppå. |
20. | Jeg vil ikke sidde jeg vil ikke stå her på disse fremmende lande men statt upp H[ere] P[ær] rike å fyg meg ne ti strande. |
21. | . Ja take no di mi unge brur å fygje æ ti sengji mæ eg fygjer min søstersøn ne yvi desse grøne engjir. |
22. | Å tak no di [mi unge] brur [å fygje æ] burt å sove [mæ eg fygjer min søstersøn] ne [yvi desse grøne] skogar. |
23. | Men de va hass kjær unge brur ho blei de ori vrei hjelp meg so sant den høieste gud eg ser deg alli mei. |
24. | Detta æ inkje likt ti vere ein kar de æ liklegar ti vere en kvinde ho hev håri som spunni gull å fletta i silkjetvinnur. |
25. | De va l[iti] f[ru] K[jersti] ho seg tibakers vendte no sko du bare den løynlege sorg som eg heve bori so lengji. |
26. | De va H[ere] P[ær] rike han lyfter uppå sin hatt far no væl mi unge brur å hav no tusind go natt. |
27. | De va H[ere] P[ær] rike han helle so væl sin tro i månasdagjen deretti let han sitt bryddaup bo. |
28. | De va l[iti] f[ru] K[jersti] få so finnast slike ho henta atte sin festarmann i tree kongerikje.
|