[BIN: 1459]

Herre Per i Rikje.
Møy hentar sin festemann

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1864 av Sophus Bugge etter Gunhild Sundsli, Fyresdal, Telemark .

1. De va Herre Pær rike
han rie seg sør under øy
han festar litæ fru Kjersti
de va so ven ei møy.
- Den jomfru drager av landi å hente sin kjærast. -
2. Høyrer de litæ fru Kjersti
koss lengje vi du meg bie
um eg drege på fremminde land
å lete meg hovklæer snie.
3. Eg biar deg i 8 år
å de niende um du ville også
- - - -
- - - -
4. So bier ho ut dei 8 år
å de niende tok ho ti lange
so aksla ho på seg kåpa blå
so gjenge ho ne ti strandi.
5. De va litæ fru Kjersti
ho kom ne ti strånd
der møter ho en skipper
som skout si snekkje på sand.
6. Eg hev lereft å eg hev lin
å eg heve gulli de røe
hører de litæ fru K[jersti]
lyster deg inkje å kjøpe.
7. Eg æ inkje um lereft hell lin
å inkje um gulli de røe
min modebroder er av landi burtdragen
jeg sørger mig selv til døde.
8. Eg kjenner inkje din modebroder
men eg kjenner han Here Pær rike
han hev seg ei jomfru fest
i de tree kongerikje.
9. De va litæ f[ru] K[jersti]
ho aksla kåpa blå
so gjenge ho i høie loft
som hennes broder låg.
10. Høyrer du de min kjære broder
hot eg deg spyrje må
må eg di snekkje
å sigle av land i år.
11. De æ so hæit alt fyr ein kar
langt mindre fyr en kvinne
å sigle av so langt av land
so liten en seiervinding.
12. De va litæ f[ru] K[jersti]
ho blei de ori vrei
hjelp mig Gud fader i himmerik
æg be deg alli mei.
13. De va l[iti] f[ru] K[jersti]
ho aksla kåpa blå
so gjekk ho inn i stoga
som hennes moder låg.
14. Høyrer du de min kjære moder
hot eg deg spyrje må
må eg take min broders snekkje
lå sigle av land iår.
15. Ja du må [take] din [broders] snekkje
å sigle so av land
men det ved Gud Fader i Himmerig
kot du fær ti styringsmann.
16. Men de va l[iti] f[ru] K[jersti]
ho kunne so væl mæ fjor
ho sette seg sjov ti styre
si tærna for årinne å ro.
17. De va l[iti] f[ru] K[jersti]
ho kom so væl i lag
ho kom seg på ann land
på Here Pærs bryddoupsdag.
18. De va litæ f[ru] K[jersti]
ho innum dynnæ steig
de va H[ere] P[ær] rike
han upp imot æ reis.
19. De va H[ere] P[ær] rike
han skuva fram høyeni
sett deg der min søstersønn
å hvil dig deruppå.
20. Jeg vil ikke sidde jeg vil ikke stå
her på disse fremmende lande
men statt upp H[ere] P[ær] rike
å fyg meg ne ti strande.
21.. Ja take no di mi unge brur
å fygje æ ti sengji
mæ eg fygjer min søstersøn
ne yvi desse grøne engjir.
22. Å tak no di [mi unge] brur
[å fygje æ] burt å sove
[mæ eg fygjer min søstersøn]
ne [yvi desse grøne] skogar.
23. Men de va hass kjær unge brur
ho blei de ori vrei
hjelp meg so sant den høieste gud
eg ser deg alli mei.
24. Detta æ inkje likt ti vere ein kar
de æ liklegar ti vere en kvinde
ho hev håri som spunni gull
å fletta i silkjetvinnur.
25. De va l[iti] f[ru] K[jersti]
ho seg tibakers vendte
no sko du bare den løynlege sorg
som eg heve bori so lengji.
26. De va H[ere] P[ær] rike
han lyfter uppå sin hatt
far no væl mi unge brur
å hav no tusind go natt.
27. De va H[ere] P[ær] rike
han helle so væl sin tro
i månasdagjen deretti
let han sitt bryddaup bo.
28. De va l[iti] f[ru] K[jersti]
få so finnast slike
ho henta atte sin festarmann
i tree kongerikje.
Ekstra opplysninger