[BIN: 1412]
Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1910 av Rikard Berge etter Eivind Audversækre, Høydalsmo, Lårdal, Telemark .
| 1. | Kongjen aa Knut liten dei sat ivi breiande bor
- Iselilja -
dei tala so mangt eit skjemtande or.
-Saa saare sørgjer Sølvelin for lille Knut udi løyndom..
- |
| 2. | Di tala so mykje di tala so mangt
aa somt va' no lygje aa somt va' no sant. |
| 3. | K[nut] l[iten] han sala sin gangare graa
so rei 'n seg ti Sølvelins gaar. |
| 4. | Han klappa paa dynni mæ fingane smaa
statt upp Sølveliti skrei lokun ifraa. |
| 5. | Aa injgen so lukkar eg inn om natt
aa ingjen so hev eg i stevne sat. |
| 6. | Aa Sølveliti ha' paa seg serkjen blaa
ho skreidde dei lokun' baade ti aa ifraa. |
| 7. | So sett 'o daa fram ein forgjylte stol
sett deg ne hr. Knut liten aa kvil dig derpaa. |
| 8. | Aa attafe dynni der æ ein gullknapp
der sko du hengje handskar aa hatt. |
| 9. | Aa burta-fe bore der stend 'n stol
der sko du seta hoser aa sko. |
| 10. | Aa skam faa den tærna ho va' inkje tru
ho stol daa burt Knut liten's syllspente sko. |
| 11. | So akslar ho seg sitt hovuskjinn
so gjeng 'o seg ti kongjen inn. |
| 12. | Her sit'e du kongje drikk'e mjø aa vin
mæ Knut liten han søv'e mæ datteren din. |
| 13. | Gakk burt du tærne eg vi' deg ikkje tru
fe d'æ so mangein du hev logje uppaa. |
| 14. | Aa kjære min kongje du maa meg no tru
fe her æ Knut liten's syllspente skor. |
| 15. | Aa kongjen han roper ivi alle sin gaar
kaam fram alle mine hofmenn aa klæ dikkon i maar. |
| 16. | Men kjære mine hoffmen I klæ dikkon kje falsk
for Knut liten han æ no ein vaagehals. |
| 17. | Dei glama paa dynni mæ glavin aa svær
æ du inne Knut liten du æ de fulla vær. |
| 18. | Dei glama [paa dynni mæ glavin aa] spjut
æ du inne Knut liten du kjem'e vel ut. |
| 19. | Aa Knut liten han svarer eg æ inkje rædd
de biar vel litt ti guten bli klædd. |
| 20. | Aa Knut liten han saag seg i vindouga ut
so saag 'n kje anna hell glavinn aa spjut. |
| 21. | Knut liten han ut gjenom dynnane steig
so rudd' 'n den vegjen baade stor aa brei. |
| 22. | Knut liten han hoggje ti han blei mo
ti bloe sto ivi syllspente sko. |
| 23. | [Knut liten han hoggje ti han] blei bleik
han saag kje himmelen fe mannerøyk. |
| 24. | Knut liten han stig'e paa gangaren graa
so rei 'n seg ti kongjens gaar. |
| 25. | So stig'n seg av gan[garen graa]
aa kongjen ute fe haanom staar. |
| 26. | Men høyre du Knut liten hott eg spør'e deg
hor 'æ mine hoffmenn eg sendte ti deg. |
| 27. | Some ligg'e sjuke aa some ligg'e saar
aa some hev fengje sin jolekost i aar. |
| 28. | Knut liten han riste paa syllbuga kniv
ha' du kje vore kongjen du ha' sill' laate liv. |
| 29. | Knut liten [han riste paa syllbuga] svær
ha' du kje vor' min verfar du ha' de vore vær. |
| 30. | Knut liten, Knut liten du stiller din kniv
du sko faa Sylveliti de vene viv. |
| 31. | Knut liten [Knut liten du stiller ditt] svær
du [sko faa Sylveliti] du æ hennar vær.
|