[BIN: 1407]
Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1914 av Torleiv Hannaas etter Knut Torsson, Åmli, Aust-Agder .
1. | Du liten Knut du l[iten] K[nut] byt folar mæ meg -O ein liten - Sylverlita mi datter ho gjever eg deg. -Å så såre syrgjer Sylverlita for liten Knut i løyndom. - So trega k[on]g[en]. |
2. | Sylverlita mi datter ho æ no meire vær hell ho ska gå burt uti eit heste-vær. |
3. | So kom der bo inn te kongjen inn å liten Knut sover hos datteren din. |
4. | Vig bort du tjener jei vil deg ikke tro for her he no kone so mange bo. |
5. | Å høyr du båne-kongji du måtte meg vel tro her heve eg nu hendes sylvspente sko. |
6. | Så gjekk der bo over hele det land I stande nu op mine hæreklædte mand. |
7. | I klæder eder helt og i klæder eder halt for Liten-Knut æ nok ein vågehals. |
8. | So stige dei på dynna mæ glavin o spjut æ du no her inne du Liten-Knut kom ut. |
9. | Å dette som gjere meg no aller største harm at eg ska stå upp a ' ein jomfrues arm. |
10. | Å Liten-Knut h[an] såg gjenom vindaugan ut h[an] konn inkje sjå sola for glavin o spjut. |
11. | Å Liten-Knut tok svære på veggjen der de hang så hver evige naglen i bygningjen klang. |
12. | Sylverlita ho va inkje Liten-Knut falsk ho sprette selv brynja om hans hals. |
13. | Å Liten-Knut ut igjenom vindaugan sprang h[an] gjore brede veie som før ha vore trangt.. |
14. | Han hogg utav vrede h[an] hogg utav mod te h[an] gjekk i manneblo alt over sine sko. |
15. | H[an hogg utav vrede han hogg utav] hed ti han sto i manneblo alt over sine kne. |
16. | So springe no h[an] uppå gangaren sin so rei h[an] seg ti kongjen inn. |
17. | Då Liten-Knut kom inn ti kongjens går sat kongjen ute o sola sitt hår. |
18. | Å høyr du meg du liten Knut ho eg spyre deg hor gjore du a dei kjempunn som eg sendte deg? |
19. | Di heve eg no slagta o lagt oppå eit fat for eg tenkte um kongjen kunn' trengje um ferske mat. |
20. | Å Liten Knut h[an] riste på bloutte kniv ha du kje vore kongje ha eg skullt sett 'an i ditt liv. |
21. | Å Liten-Knut [han riste på bloutte] svær ha [du kje vore kongje ha eg] sill hoggje deg i hel. |
22. | Du Liten-Knut du Liten-Knut du stiller ditt svær du ska få Sylverlita for du æ henne vær. |
23. | Å så blei der glede over hele det land Sylverlita blei kjering o Liten-Knut mann.
|