[BIN: 1405]
Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll
(fleire alternative titlar)Oppskrift 1914 av Torleiv Hannaas etter Gjermund Gunnarson Veum, Fyresdal og Vrådal, Telemark .
| 1. | Kongjen o Knut liten dei sat yve bor
-Iseliljan -
dei tala so mange dei skjemtande or.
-So såre syrgjer Sylvelin for lisle Knut i løyndom. - |
| 2. | Dei tala so mykji dei tala so mangt
o sumt va no gama o sumt va no sant. |
| 3. | Knut liten h[an] salar sin gangare grå
so rie h[an] seg te stolt Sylvelins gård. |
| 4. | H[an] klappa på dynni mæ finganne små
statt opp kjære S[ylvelin] skrei loka ifrå. |
| 5. | Ingjen so hev eg te stevne sett
o ingjen so lukkar eg inn um nått.. |
| 6. | H[an] klappa [på dynni mæ] hanskar på hånd
kjenner du kje Knut liten din festarmann. |
| 7. | O då at ho høyrde K[nut] litens mål
då skreidd' ho dei lokunn bå ti o ifrå. |
| 8. | Men skam få den terna ho va so utro
ho stol burt K[nut] l[iten]s dei sylvspente sko. |
| 9. | K[nut] l[iten] han riste sitt syllboga svær
ha du kje vori kongje hott ha du vor' vær. |
| 10. | O K[nut] l[iten han riste] sinn syllboga kniv
ha [du kje vori kongje] de ha gulle ditt liv. |
| 11. | K[nut] l[iten[ K[nut] l[iten] du stiller ditt svær
eg gjeve deg Sylvelin du æ henne vær. |
| 12. | K[nut] l[iten] K[nut] l[iten du stiller] din kniv
eg [gjeve deg Sylvelin] de vene viv.
|