[BIN: 1396]

Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Dårdi Rindedalen, Seljord, Telemark .

1. Knut liten han ha seg ei festarmøy boll
-Iseliljan -
som han ha nå tekje mæ jønn å mæ stål.
-Så såre sørger Sølvelin for lisle Knut i løyndom. -
2. Kn[ut] l[iten] han banka på dynni mæ fingræne små
"Å kjære du Sølvelin skrei låsæn ifrå".
3. "Å her æ nå ingjen stevnemål lagt
å ingjen eg slepper nå inn her om natt".
4. Å Kn[ut] l[iten] han banka må fingrane fem
"Å dæ æ Kn[ut] l[iten] allerkjærasten din".
5. "Ja æ dæ Kn[ut] l[iten] allerkj[ærasten] min
så gjønne no æg skå lukke deg inn".
6. Sølvel[in] ha på seg kåpa den blå
så skredde ho låsin bå te å ifrå.
7. "Å framfe mi sæng der æ ei gullkro
å der sete du Kn[ut] liten honoms søllspende sko.
8. Å framfe mi sæng der æ ein gullknapp
å der hængjer du Kn[ut] liten honoms handskar å hatt.
9. Å skamm få den terna ho va meg utro
ho stal burt Kn[ut] l[iten] honoms søllspende sko.
10. Så aksla ho på seg dæ hovedskjinn
å så reiser ho seg av te kongjen inn.
11. "Å her site du kongje drikk mjø å vin
å Kn[ut] l[iten] han ligg'e mæ dottera di.
12. Å kongjen han skreik ivi all den sin går
"å kjære mine gutar set på brynjune blå.
13. Å kjære m[ine] guttar klær dekkon ikkje falsk
eg kjenner Kn[ut] l[iten] dæ æ ein vågehals".
14. Å kjæmpue dei sto nå uti en sus
"æ du inne Kn[ut] l[iten] så skå du nå væl ut".
15. "Å æ de nå så mange så æ de væl kje rædd
så tor' de nå væl bie te ein nakjen mann bli klædd".
16. Å Kn[ut] liten han ut gjennom vindøiet såg
han konne 'kje sjå dagjen fer glavin'a blå.
17. Å Kn[ut] l[iten] han ut [gjennom vindøiet] sprang
så gjore han et rom som førr sto så trangt.
18. Å Kn[ut] l[iten] han hoggje å slett inkje lo
te han sto i blo over søllspende sko.
19. Å Knut liten han høggje i hu'e va vre
te han sti i blo ivi stålklædde kne.
20. Kn[ut] l[iten] han riste på bloutte svær
"bli du ikkje min værfar hot va du væl vær".
21. "Å kjære Kn[ut] l[iten] du stillar ditt svær
du ektar ho Sølvelin du æ visst hennar vær".
22. Der blei nå stor glæde over all denn går
Kn[ut] l[iten] å Sølv[elin] ha bryllaup igjår.
Ekstra opplysninger