[BIN: 1395]

Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll

(fleire alternative titlar)

Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Lars Veslestoul, Seljord, Telemark .

1. Knut liten han bankar på dynni mæ roumåla stokk
"Æ du Sølvelin heime du læt'e vel opp!"
2. Sølv[elin] sto upp skredde lokun bå te å ifrå
så tukka ho fram ein stol så små:
her ska du sita å kvile uppå.
3. Så tukka [ho fram] ein grindestol
"Der ska du seta båte hosur å sko.
4. I kanten av mi sæng der æ en knapp
der skå du hængja handskar å hatt.
5. Så sette ho seg i sængji ne
Kn[ut] l[iten] spring'e veggjen te.
6. Han tok mæ seg sitt svær av stål
dæ la 'en mæ veggjen ou så snålt.
7. Men tvy vorre den tærne dæ va en snapp'e kjov
ho stal burt Kn[ut] litens honoms søllspente sko.
8. Så reste ho seg te kongsgaren inn
"Her site du kongje i denni ti drikk mjæ å vin.
9. Du site heran drikk [mjø å vin]
Kn[ut] l[iten] han søve hos Sølvel[in] kjær datteren din.
10. "Tvy vørre deg tærne eg vi deg inkje tru
her æ mange å inkje få uti min går som du hev logje uppå".
11. "Høyre du, kongje, du vi meg ikkje tru
her nappa eg Kn[ut] litens honoms søllspænte sko.
12. Kongjen blei i sinne ikkje go
den brone mjøen spilde 'n utivi sitt bor.
13. Så sto 'n upp ropa ivi all sin går
"Høyr dæ mine hovmennan de klær dikkon i stål.
14. De må inkje klæ dikkon falsk
de kjenner Kn[ut] l[iten] dæ hev alti vore en vågehals.
15. Så klædde di seg uti brynjune blå
di batt på seg sværi av dæ beste stål.
16. Så rei di seg te Sølvelins går
de ville mæ Kn[ut] l[iten] i kampen at gå.
17. Dei støtte på dynni mæ gnavinn å spjut
"æ du Kn[ut] l[iten] inne du kjæme visst herut!"
18. "Høyrer de kongjens hovmenn eg spørja dekkon må
hå mange æ de nå i Sølvelins går?
19. Å æ de nå fire hell æ de nå fem
hell hå mange æ de nå av kongens hovmænn?
20. "Å ikkje æ me fire å ikkje [æ me] fem
men me æ tredive utav kongjens hovmenn.
21. Me æ kommen herhit å stande en dyst
me vi' å visstnok tala mæ deg visst".
22. "Ja når de æ 'kje fire å slett ikkje fem
når de æ tredive av kongens hovmenn.
23. Så æ de då kje rædd
de biar liten grand te Litenknut bli klædd.
24. Men då va Sølvelin mot K[nut] l[iten] så go
ho skaffa honom sin' egne par sko.
25. Så spænde han på seg dei sporæn af stål
så kasta 'en på seg den brynju så blå.
26. Å Sølvelin sto upp sprette den brynjå så blå
så tok han dæ sværi mæ veggjen blå låg.
27. Sølvelin sto upp skredde lokun ifrå
så gjore han romt dæ som førr ha vore trongt.
28. Sea hoggji han te han blei trøtt å mo
han sto ikness i bare mannneblo.
29. Så tok han hesten av stallen like frem
så rei 'en seg te kongsgaren frem.
30. Som han nå kom seg te kongsgaren inn
ja der sit den go kongje drakk mjø å vin.
31. "Vælkomen Kn[ut] l[iten] eg spørja deg må
hor æ dei hovmennæn eg skikka deg igjår?"
32. "Å dei alle æ sjuke å alle æ sår
du fær dei alle under feltskjær iår.
33. Du lyte hava deg ei tunne mæ salt
so fær du nok salte dæ galtekjøte alt.
34. Høyre du go kongje eg spørja deg vi
må eg hava Sølvelin hell'a gjæll ditt liv?"
35. "Høyre du Kn[ut] l[iten] eg vi deg fulla væl
du fær taka 'o Sølv[elin] du æ o fulla vær".

Ekstra opplysninger

Orig.ms. NFS M.Moe 25, s. 215-219. - Overskrift: Knut liten.

Merknader: Strofe 10, line 2: etter få står uti min går i parentes; 16.2: under strofe 16 står: tildigtet af Lars da han blev opmærksom på at der manglede en linje; 24.2: om egne står udtalt engne.