[BIN: 1380]
Knut Liten og Sylvelin.
Øystein Grønnevoll
(fleire alternative titlar)Oppskrift, udat, av M. B. Landstad, ukjent sanger, truleg Telemark .
1. | Kungen aa Knut liten di sat yvi Bor -Iseliljan - di tala saa mange di skjemtande Or. -Saa saare sørger Sylvelin for lille Knut i Løndom. - |
2. | Di tala saa mykje di tala saa mangt aa somt va nu Gama aa somt va naa sant. |
3. | Knut liten stige paa Gangaren graa saa rei han sæg af de Sylvelinds Gaar. |
4. | Han klappa paa Dyni mæ Fingrane smaae stat up Sylvelin skrei Lokun ifraa. |
5. | Sletingjen saa hæv æg naa Stevnar lag[t] aa sletingjen saa lukkar æg in om Nat. |
6. | Han klappa paa Dyni mæ Fingrane fem kjenner du kje K[nut] liten din Fæstarman? |
7. | Aa Sylvelin ha paa sæg Stakkjen blaa ho skreide dei Loukine baat te aa ifraa. |
8. | Aa atta fæ Dyni der æ ein Gulstol der sku du K[nut] liten sætte sylvspendte Skoe. |
9. | Aa atta fæ dyni der æ ein Guldknap der ska du K[nut] liten hengje Hanskar aa Hat. |
10. | Aa Skam faae den Terna som va saa utroe ho stal bort K[nut] litens sylvspendte Sko. |
11. | Saa axlar ho sæg sit Hovedskin saa gangar ho sæg fæ Konjen in. |
12. | Her siter du Konge drikker Mjø aa Vin mæ K[nut] liten sover hos Datteren din. |
13. | Vig bort min Terne! æg vi dæg kje troe her æ vel saa mange du lyg æra ifraa. |
14. | O naadige Konge vil I mæg kje troe her hæv æg K[nut] litens sylvspendte Skoe. |
15. | Aa Kongjen lod raabe ivi heile sin Gaar klæd dikkon Hofmænnar i Brynjune blaa. |
16. | Aa kjære mine Gutar klæ dikkon kje flaskt æg kjenner K[nut] liten de æ ein Vaavehals. |
17. | Dei banka paa Dynni mæ Glavind aa Spjut æ du ini K[nut] liten du kjæme vel ut. |
18. | K[nut] liten ut igjennem Vindøiga saag han kon kje sjaa Skogjen fær Brynjune blaa. |
19. | Aa æ de naa saa mange saa de vel kje ret saa kan de vel bie te ein nakjen Man blir klæd. |
20. | K[nut] liten ut igjennem Dynnane sprang han rødde den Vægjen som sto der saa tran[g]. |
21. | K[nut] liten høgje til han gjøres moe te Bloe de sto øivi sylvspendte Skoe. |
22. | K[nut] liten høgje te han blei trøt han kon kje sjaa Sole fæ Mannerøik. |
23. | K[nut] liten stige paa Gangaren graa æg vi rie te Kongjen aa være haanoms Maag. |
24. | Som K[nut] liten kaam sæg da rianes te Gaars aa Kongjen sjav uti føre honom staaer. |
25. | Høire du K[nut] liten haat æg spøre dæg hor æ dei Haavmenn æg sænte te dæg? |
26. | Some ligge sjuke aa some ligge saar aa some dei ligge paa Likebaar. |
27. | K[nut] liten rister paa bloute Kniv hav du kje vore Kongjen de ha gulle dit Liv. |
28. | K[nut] liten K[nut] liten du stil din Kniv æg gjeve dæg Sylvelin de vene Viv. |
29. | K[nut] liten rister paa bloute Svær hav du kje vore Kongjen du ha vel vore de Vær. |
30. | K[nut] liten K[nut] liten du stil dit Sver æg gjeve dæg Sylvelin du æ' æ fulla vær. |
31. | Aa de fæk K[nut] liten for han va kje red aa derfor han kom uti kongjelæg Æt.
|