[BIN: 3515]

Vilgår Hertugson

Oppskrift udatert av S. Bugge etter Else Li, Øyfjell, Rauland, Telemark .

1. Vilgår va' i viokstro vene,
han va' som einLiljuteine;
Faer å Moer dei unnte honom væl,
ifrå han kom i Heim.
2. Som 1; -runne ¨-ifrå han tala kunne.
3. Vilgår salar ut Hesten sin,
han sei, han vi' å rie;
rike Signe akslar Skarlakenskåpa
å sie, ho vi' mæ honom fygje.
4. Dæ va' rike Signe Fruga,
ho fygde'n uppunde Lie;
kvort dæ or, dei i Löyndom tala,
dæ fekk ikkje Faeren vita.
5. Så tek 'en upp dei Gullringjenn'
å by' 'a Signe Gåvur:
"Du tak mæ rike Signe Fruva, (=taka vid)
du late deg ingjen dåre!"
6. Du tak mæ, rike Signe Fruga,
alt mæ din Löyndarlilje!
du vera så löynlege Elskoven,
du let ikkje Faeren finne!"
7. De stod så hen en Tid så rumm
ja væl udi Månenn tvei,
men då kjeme Kungjen av Kånaröy
å beiler te vene Möy.
8. Dæø va' årli um Morgenen,
fyr Dage gjöres ljus,
så va' dæn danske Konungjen
i Höyelofti væl fus.
9. "Væl så vera deg, Dotter mi!
så gott du æ' no lagna;
no kjeme Kungjen av Kånaröy
å beile så vi' no han
(deg så va' han hava?)
10. Höyrer du rike Signe Fruga,
alt hott eg spyre deg:
"hev du alli noken i Löyndom lova?
du dyle dæ inkje fyr meg!"
11. "Vi' du no inkje vreiast på meg,
um eg dæ selv no sagde,
d'æ no Vilgår Hertugsonen,
eg sterkast i Hugjen lagde.
12. Dæ va' den danske Konungjen,
han vendte seg frå Rosen röd:
Du sko 'kje taka Vilgor Hertugsonen,
om du sörger dig selv til Döde."
13. "Eg va' tefryss, um han va' så rik,
at han åtte Feskjen Rikje;
eg hev lova Vilgår Hertugsonen,
eg vi' honom inkje svike.
14. Eg va' tefryss, um han va' så rik,
at han åtte Feskjen all,
så kann eg inkje min Hugjen vende
te dit, han inkje vi' falle."
15. Da va Kungjen av Kånaröy,
let Hovugulle smie;
femten Liljur i kvåre Kista,
å sekja på Håre frie.
16. Så sette dei deires Bryllaupe
alt uti Månenn tvo,
men inkje kunna dei Lovi
utav Bruremunnen få.
17. Heim kom Vilgår Hertugsonen,
haN va' av Reisunne mo:
"Kjære mi Moer, du reier meg Seng!
fy Kvildi den æ' væl go."
18. Dæ va' årli um Morgenen,
når Dagen gjöres ljus,
då va' Vilgår Hertugsonen,
i Brurehuse fus.
19. Dæ va' Vilgår Hertugsonen,
han inn igjenom Dynninne steig;
han ba dei alle goan Morgon,
så gjere kvor nytan Dreng.
20. Som Landst. 8. L.1: ha', L.3: Freen sikja. L. 4: inne.
21. Som Landst. 9. L. 3: å seist rike S. - L. 4 du helle - dine
22. Som Landst. 14 L. 1: du minnes væl. L. 2: meg lova. L. 3: Tro.
23. Som Landst. 15, L. 1 m. dæ. L. 3: men eg hev ein Faer. L. 4: må - rå.
24. Som Landst. 16. L. 1: Brukvindunn. L. : Hennars F.
25. Som L. V. 10, L. 2: Benkjir. L. 3: så spyr 'en dæn danske Konungjen. L. 4 må eg - Bryrinne.
26. Dæ va' Vilgår Hertugsonen,
han gjore både skjenkte å bar;
men når han atte på Brure såg,
i ho felte så tiom Tår.
27. Som L. V. 11. L. 2: mittare Benkjir. L. 3: vist. L. 4: hell - Brurinne.
28. Som L. V. 12. L. 2: teke te. L. 3: tor av Brurinne. L. 4: Augo.
29. Dæ va' Vilgor Hertugsonen,
han trödde i Golve så fast,
så Hurinne å så 1)Nåminnedei alle isönder brast.
1) Kvædersken vidste ikke Betydn.
30. Sund så gange dei jönnelokunne
å så dei Låsenn tvo,
sea alle Dynejönn,
som heile Alderen sto.
31. Dæ va' Vilgår Hertugsonen,
slo ivi 'a Kåpa blå,
då lyfte'n henar så dristeleg
alt på sin Gangaren grå.
32. Inn så koma dei Smådrengjinn,
seie dei dærifrå:
"No reiser Vilgår mæ Bruri våres
å flyt 'a herifrå."
33. Dø va' Kungjen av Kånaröy,
han sa', han ville ette rie;
honoms Faer å Moer dei ba honom,
at ville heime bie.
34. Som L. V. 25, L. 2: rei ette mæ. L. 3: fere mæ Borgo. L. 4: eismall æ' han.
35. Dær kom inkje ana att,
hell brotne Salar å tome;
men Vilgår fere mæ Borgo nor
å flyte si Rosensplome.
Ekstra opplysninger