[BIN: 3515]
Vilgår Hertugson
Oppskrift udatert av S. Bugge etter Else Li, Øyfjell, Rauland, Telemark .
1. | Vilgår va' i viokstro vene, han va' som einLiljuteine; Faer å Moer dei unnte honom væl, ifrå han kom i Heim. |
2. | Som 1; -runne ¨-ifrå han tala kunne. |
3. | Vilgår salar ut Hesten sin, han sei, han vi' å rie; rike Signe akslar Skarlakenskåpa å sie, ho vi' mæ honom fygje. |
4. | Dæ va' rike Signe Fruga, ho fygde'n uppunde Lie; kvort dæ or, dei i Löyndom tala, dæ fekk ikkje Faeren vita. |
5. | Så tek 'en upp dei Gullringjenn' å by' 'a Signe Gåvur: "Du tak mæ rike Signe Fruva, (=taka vid) du late deg ingjen dåre!" |
6. | Du tak mæ, rike Signe Fruga, alt mæ din Löyndarlilje! du vera så löynlege Elskoven, du let ikkje Faeren finne!" |
7. | De stod så hen en Tid så rumm ja væl udi Månenn tvei, men då kjeme Kungjen av Kånaröy å beiler te vene Möy. |
8. | Dæø va' årli um Morgenen, fyr Dage gjöres ljus, så va' dæn danske Konungjen i Höyelofti væl fus. |
9. | "Væl så vera deg, Dotter mi! så gott du æ' no lagna; no kjeme Kungjen av Kånaröy å beile så vi' no han (deg så va' han hava?) |
10. | Höyrer du rike Signe Fruga, alt hott eg spyre deg: "hev du alli noken i Löyndom lova? du dyle dæ inkje fyr meg!" |
11. | "Vi' du no inkje vreiast på meg, um eg dæ selv no sagde, d'æ no Vilgår Hertugsonen, eg sterkast i Hugjen lagde. |
12. | Dæ va' den danske Konungjen, han vendte seg frå Rosen röd: Du sko 'kje taka Vilgor Hertugsonen, om du sörger dig selv til Döde." |
13. | "Eg va' tefryss, um han va' så rik, at han åtte Feskjen Rikje; eg hev lova Vilgår Hertugsonen, eg vi' honom inkje svike. |
14. | Eg va' tefryss, um han va' så rik, at han åtte Feskjen all, så kann eg inkje min Hugjen vende te dit, han inkje vi' falle." |
15. | Da va Kungjen av Kånaröy, let Hovugulle smie; femten Liljur i kvåre Kista, å sekja på Håre frie. |
16. | Så sette dei deires Bryllaupe alt uti Månenn tvo, men inkje kunna dei Lovi utav Bruremunnen få. |
17. | Heim kom Vilgår Hertugsonen, haN va' av Reisunne mo: "Kjære mi Moer, du reier meg Seng! fy Kvildi den æ' væl go." |
18. | Dæ va' årli um Morgenen, når Dagen gjöres ljus, då va' Vilgår Hertugsonen, i Brurehuse fus. |
19. | Dæ va' Vilgår Hertugsonen, han inn igjenom Dynninne steig; han ba dei alle goan Morgon, så gjere kvor nytan Dreng. |
20. | Som Landst. 8. L.1: ha', L.3: Freen sikja. L. 4: inne. |
21. | Som Landst. 9. L. 3: å seist rike S. - L. 4 du helle - dine |
22. | Som Landst. 14 L. 1: du minnes væl. L. 2: meg lova. L. 3: Tro. |
23. | Som Landst. 15, L. 1 m. dæ. L. 3: men eg hev ein Faer. L. 4: må - rå. |
24. | Som Landst. 16. L. 1: Brukvindunn. L. : Hennars F. |
25. | Som L. V. 10, L. 2: Benkjir. L. 3: så spyr 'en dæn danske Konungjen. L. 4 må eg - Bryrinne. |
26. | Dæ va' Vilgår Hertugsonen, han gjore både skjenkte å bar; men når han atte på Brure såg, i ho felte så tiom Tår. |
27. | Som L. V. 11. L. 2: mittare Benkjir. L. 3: vist. L. 4: hell - Brurinne. |
28. | Som L. V. 12. L. 2: teke te. L. 3: tor av Brurinne. L. 4: Augo. |
29. | Dæ va' Vilgor Hertugsonen, han trödde i Golve så fast, så Hurinne å så 1)Nåminnedei alle isönder brast. 1) Kvædersken vidste ikke Betydn. |
30. | Sund så gange dei jönnelokunne å så dei Låsenn tvo, sea alle Dynejönn, som heile Alderen sto. |
31. | Dæ va' Vilgår Hertugsonen, slo ivi 'a Kåpa blå, då lyfte'n henar så dristeleg alt på sin Gangaren grå. |
32. | Inn så koma dei Smådrengjinn, seie dei dærifrå: "No reiser Vilgår mæ Bruri våres å flyt 'a herifrå." |
33. | Dø va' Kungjen av Kånaröy, han sa', han ville ette rie; honoms Faer å Moer dei ba honom, at ville heime bie. |
34. | Som L. V. 25, L. 2: rei ette mæ. L. 3: fere mæ Borgo. L. 4: eismall æ' han. |
35. | Dær kom inkje ana att, hell brotne Salar å tome; men Vilgår fere mæ Borgo nor å flyte si Rosensplome.
|