[BIN: 1327]
Vilgår Hertugson
Oppskrift udatert av Sophus Bugge etter Talleiv Rulland, Fyresdal, Telemark .
Vilgor va' i vokstro vene,
som ein Lilje rúnni,
Far å Mór dei únnte'n væl
ifrå han tala kúnne.
-Riddaren våga han Líve sítt for ei Jomfrú-
2. | Vilgor salar út Hesten sin å rí seg úppúnde Lí, ville han lilje te Signe Frúva, dæ va' så vent eitt Vív. |
3. | Vilgor tok úpp Gúllringanne, ville gjeva'a Signe Gåvúr: Tok ímót rìke Signe Frùva, dú læter deg ingjen dåre! |
4. | Höyrer dú dæ, dú ríke Signe Frúva, hott eg vi' deg påminne: dú bere så löynlege Elskógjen, dú læt'kje din Faeren finne!" |
5. | Heimat gjekk hó så löynlege mæ síne löynlege gåvúr, löynlege bar hó Elskógjen, hó tenkte væl, ingjen sill'a dåre. |
6. | Dæ va' Kúngjen í Kollo (n)ór, han sender út Boir å Bræv, ville han lilje te Signe Frúva, å væl tóss han vera 'a vær. (n): I tekst: Stor N |
7. | Dæ va' Henning únge, går fyr si Dotter at stå: "Deg tebys Kúngjen i Kollo nór å hånom så skó dú få. |
8. | Deg tebys Kúngjen í Kollo nór, som Hovúgúlle kann smíe, femta Liljúr í kvore Kiste, dæ set han på Håri fríe. |
9. | Höyrer dú dæ, dú rike Signe Frúva, hott eg seie deg: heve dú noken í Löyndóm' lova, dú dyl dæ inkje lenger fyr meg!" |
10. | "Höyrer dú dæ, min sæle Faer, eg ræddas fyr dítt stóre Mót: eg hev lova Vilgor Hertúgson, som reiste av Låndo ifjór! |
11. | Höyrer dú dæ, dú rike Signe Frúva, únder din Skarlake rö, dú skó inkje have Vilgor Hertúgson, úm dú syngjer deg så te Dö." |
12. | Så drikke dei dæ Bryllaúp å gjera seg kåte å blie, så nær som ríke Signe Frúva, på hæna renn Tårinne stríe. |
13. | Inn så kjæme Smådrengjinne å seie dei ifrå: "No kjæ1)me Vilgor Hertúgson ríandes í vår Går." |
| 1Overstrøket æ og erst. med e |
14. | Dær blei stór Sorg í Bryllaúpsgaren, dær blikna så mangt eitt Kind2, så nær som ríke Signe Frúva, hó smíler únder Skarlakeskinn. |
| 2Overstrøket d og erst. med n |
15. | Dæ va' Vilgor Hertúgson, han gjeng seg í Stoga inn, han helsar så mange, í Stoga æ', så mange, som han dær finn. |
16. | Dæ va' Vilgor Hertúgson, han helsar ivi breie Bór, fyst å fremste Signe Frúva: "Dú helle så væl díne îr. |
17. | Höyrer dú dæ, dú ríke Signe Frúva Hott lova dú meg i Lúnde? sia hev eg halli Ære å Trú, som dæ va' i Bergje búndi". |
18. | Dæ va' ríke Signe Frúva, hó feller så stríe Tår: "Eg hev ein Faer både stór å sterk, eg må meg'kje sjóve rå." |
19. | "Hev dú ein Far så stór å sterk, dú må deg 'kje sjóve rå, så sko' me nappast úm Brúri ídag, å sjå, kven dæn felle på". |
20. | Dæ va' Henning únge, han va' så gó i Rå. "Fygje no Brúri at Brúrehúse, De læt ikkje Vilgor a' få! |
21. | Fygje no Brúri at Brúrehús, de læt ikkje Vilgor 'a finne! för Vilgor æ' komen så eisemalle, han kann ikkje Brúri vinne." |
22. | Dæ va' Vilgor Hertúgson, han kúnna sin Hest væl snú, han tæk atte ríke Signe Frúva mitt úppå Lofsans Brú. |
23. | Dæ va' Vilgor Hertúgson, han heve ein Gangare spak, så tæk han 'a ríke Signe Frúva å set 'a på Gangarens Bak. |
24. | Dæ va' Vilgor Hertúgson, han lyfter på högan Hatt: "Far no væl, Kúngjen í Kollo nór! dú gifte deg alt for ratt." |
25. | Dæ va' Kúngjen í Kollo nór, han sender ette fíråkjúge Mann, men dæ va' Vilgor Hertúgson, va' eismålle han. |
26. | Dæ va' Kúngjen í Kollo nór, han ha' kje att anna hell blóútte Salar å tóme, men dæ va' Vilgor Hertúgson, han rår ivi Rósensplóme.
|