[BIN: 1270]
Gjurde borgegreiven
Oppskrift udatert av M.B. Landstad etter ukjent sanger, uten lokalisering .
1. | Ded var Gjurde Borgegreiven han ha' ei dotter sá god, han vilde ingin mannen geva um hon vilde au sjó'v. |
2. | Og ded var ungan Eirik'e han búdde út med á, han fekk stóre sorginne fer han mátte 'ki hennar sjá. |
3. | Og ded var Gjurde Borgegreiven lét gera ein skógesal af gull, der lét han si dotter gange at hon sille vera duld2. |
| 2skjult, af dylja, skjule |
4. | Og ded var ungan Eirik'e han lét gullid smide, nie liljur i kvorjom kistunn, ded sette han pá hárid ded fride. |
5. | Og ded var ungan Eirik'e han lét seg kvinnfolk-klædir skera sá lét han den tidend spyrjast at han vil skire skjeldmöyann3 vera |
| 3Ordet udtaltes saaledes, eller s k j e l l m ö y a n n. Oldn. skjaldmey, en Skjöldmö. - skir, reen. |
6. | Og ded var skire skjeldmöyann, dá hon steig út til hest, sá reid hon seg til kongsgarden sá jordi tottist breste. |
7. | Og ded var skire skjeldmöyann, hon kom seg ridand i gárd, og ded var Gjurde Borgegreiven úte fer hennar stár. |
8. | Og ded var Gjurde Borgegreiven han var vel sveipt i márd Velkomen skire skjeldmöyann hit at vitja4 vár! |
| 4vitja (udtalt som vikja), besöge |
9. | Dei tukkad fram dei stólinne og alle af gulli glöste, og ded var Gjúrde Borgegreiven sette seg skire skjeldmöyann næste. |
10. | Höyre du skire skjeldmöy hot eg vil spyrja deg: vil du seja meg fadirsnamnid sá vil eg bedle til deg. |
11. | Spángad heve du belti og krusad heve du hár, han má 'ki vera sá herdelút5 som dessi möyann skal fá. |
| 5skulderböiet, krogrygget. |
12. | Aslak heitte min sæle fadir han búdde her út med straume, han sende meg hit til dinom dottri sill' lære gullid at saume". |
13. | Og heitte han Aslak din sæle fadir og búdde her út med flód, kvi hev dá inki Norigs böndar borid ivir deg ord?6 6) Hvorfor have de ikke udbredt dit Rygte |
14. | Og derfer hev inki Norigs böndar borid ivir meg ord, fer eg hev' sá sjella heime vorid og bryggjad og blandad ihóp. |
15. | No skal min sæle systerson fylgje deg sá langt á leid, til du kem i myrke skogin og sér til húsi heim. |
16. | Og ded var skire skjeldmöyann dá hon steig út til hest, sá reid hon seg til skógesalen sá jordi tottist breste. |
17. | Og ded var no den liten smádreng han tottist vegin lide: no hev' eg aldrig sét kvinnfolkid sásá karmannslikt at ride! |
18. | Ded var ungan Eirik'e han láts ded inki gá:7 No má smádrengin heimatt ride, velgjort hev' du endá. 7) Han lod som han ikke mærkede det. |
19. | Aslak heitte min sæle fadir han búdde her út med straume, han sende meg hit til stolte jomfruga sille lære gullid at saume. |
20. | Hot eg gere fer Eiriks skuld, sá gjönne vil eg ded gera, all den saum, som eg kan saume, den skal eg deg lære. |
21. | Alle dá sat dei stolte jomfrúgur og saumad ded gull ivir hné ferutta han unge Eirik'e han skar dei dýri pá tré. |
22. | Og alle dá saumad dei stolte jomfrúgur sá mange, som saume kunne, ferutta han ungan Eirik'e han leikad med náli i munne. |
23. | Um sá talad den smáterna, sá vel kunnad hon ded gá: no hev' eg aller sét kvinnfolkid kunnad sá litid med nál! |
24. | Og ded var ungan Eirik'e han láts ded inki höyre, men alt sá spurde han jomfrúga hor han um notti sill' liggje. |
25. | Hot eg gere fer Eiriks skuld ded ger eg alt sá gjönne8, du skal eta af fat med meg og sova hjá mi terne. 8) Her vilde Formen g j e r n e afgive et bedre Riim |
26. | Ded eg eter af fat med deg ded ger eg af stór ære, men aller skal ded spyrjast at eg söve hjá di terne! |
27. | Hot eg gere fer Eiriks skuld ded ger eg med vilje god, du skal eta af fat med meg og sova hjá meg sjóv. |
28. | Og höyre du skön jomfru hot eg deg spyrjá má: er her ingin i denni verd din hugin leikar pá? |
29. | Her er ingin i denni verd min hugin leikar pá, berre han ungan Eirik'e og honom má eg aller sjá. |
30. | Og er her ingin i denni verd din hugin leikar pá, sá er ded ungan Eirik'e som ligge út med deg no. |
31. | Ded var tidleg um morgun dei klædde seg for si seng, sá tók han pá seg karmannklædir dá var han 'ki skjelmö leng. |
32. | Og ded var tidleg um morgun Eirik ha' klædd seg pá, dá kom Gjurde Borgegreiven ridandes i den gárd. |
33. | Aa höyre du Gjurde Borgegreiven hot eg talar til deg, no er eg forlovad med dotter di hot seje du um ded? |
34. | Og er du forlovad med dotter mi sá lyt hon vel vera di, sá vil me rive ned skógesalen og gera deraf eit grin9. 9) grin, Latter, Spas.
|