[BIN: 1270]

Gjurde borgegreiven

Oppskrift udatert av M.B. Landstad etter ukjent sanger, uten lokalisering .

1. Ded var Gjurde Borgegreiven
han ha' ei dotter sá god,
han vilde ingin mannen geva
um hon vilde au sjó'v.
2. Og ded var ungan Eirik'e
han búdde út med á,
han fekk stóre sorginne
fer han mátte 'ki hennar sjá.
3. Og ded var Gjurde Borgegreiven
lét gera ein skógesal af gull,
der lét han si dotter gange
at hon sille vera duld2.
2skjult, af dylja, skjule
4. Og ded var ungan Eirik'e
han lét gullid smide,
nie liljur i kvorjom kistunn,
ded sette han pá hárid ded fride.
5. Og ded var ungan Eirik'e
han lét seg kvinnfolk-klædir skera
sá lét han den tidend spyrjast
at han vil skire skjeldmöyann3 vera
3Ordet udtaltes saaledes, eller s k j e l l m ö y a n n. Oldn. skjaldmey, en Skjöldmö. - skir, reen.
6. Og ded var skire skjeldmöyann,
dá hon steig út til hest,
sá reid hon seg til kongsgarden
sá jordi tottist breste.
7. Og ded var skire skjeldmöyann,
hon kom seg ridand i gárd,
og ded var Gjurde Borgegreiven
úte fer hennar stár.
8. Og ded var Gjurde Borgegreiven
han var vel sveipt i márd
Velkomen skire skjeldmöyann
hit at vitja4 vár!
4vitja (udtalt som vikja), besöge
9. Dei tukkad fram dei stólinne
og alle af gulli glöste,
og ded var Gjúrde Borgegreiven
sette seg skire skjeldmöyann næste.
10. Höyre du skire skjeldmöy
hot eg vil spyrja deg:
vil du seja meg fadirsnamnid
sá vil eg bedle til deg.
11. Spángad heve du belti
og krusad heve du hár,
han má 'ki vera sá herdelút5
som dessi möyann skal fá.
5skulderböiet, krogrygget.
12. Aslak heitte min sæle fadir
han búdde her út med straume,
han sende meg hit til dinom dottri
sill' lære gullid at saume".
13. Og heitte han Aslak din sæle fadir
og búdde her út med flód,
kvi hev dá inki Norigs böndar
borid ivir deg ord?6
6) Hvorfor have de ikke udbredt dit Rygte
14. Og derfer hev inki Norigs böndar
borid ivir meg ord,
fer eg hev' sá sjella heime vorid
og bryggjad og blandad ihóp.
15. No skal min sæle systerson
fylgje deg sá langt á leid,
til du kem i myrke skogin
og sér til húsi heim.
16. Og ded var skire skjeldmöyann
dá hon steig út til hest,
sá reid hon seg til skógesalen
sá jordi tottist breste.
17. Og ded var no den liten smádreng
han tottist vegin lide:
no hev' eg aldrig sét kvinnfolkid
sásá karmannslikt at ride!
18. Ded var ungan Eirik'e
han láts ded inki gá:7
No má smádrengin heimatt ride,
velgjort hev' du endá.
7) Han lod som han ikke mærkede det.
19. Aslak heitte min sæle fadir
han búdde her út med straume,
han sende meg hit til stolte jomfruga
sille lære gullid at saume.
20. Hot eg gere fer Eiriks skuld,
sá gjönne vil eg ded gera,
all den saum, som eg kan saume,
den skal eg deg lære.
21. Alle dá sat dei stolte jomfrúgur
og saumad ded gull ivir hné
ferutta han unge Eirik'e
han skar dei dýri pá tré.
22. Og alle dá saumad dei stolte jomfrúgur
sá mange, som saume kunne,
ferutta han ungan Eirik'e
han leikad med náli i munne.
23. Um sá talad den smáterna,
sá vel kunnad hon ded gá:
no hev' eg aller sét kvinnfolkid
kunnad sá litid med nál!
24. Og ded var ungan Eirik'e
han láts ded inki höyre,
men alt sá spurde han jomfrúga
hor han um notti sill' liggje.
25. Hot eg gere fer Eiriks skuld
ded ger eg alt sá gjönne8,
du skal eta af fat med meg
og sova hjá mi terne.
8) Her vilde Formen g j e r n e afgive et bedre Riim
26. Ded eg eter af fat med deg
ded ger eg af stór ære,
men aller skal ded spyrjast
at eg söve hjá di terne!
27. Hot eg gere fer Eiriks skuld
ded ger eg med vilje god,
du skal eta af fat med meg
og sova hjá meg sjóv.
28. Og höyre du skön jomfru
hot eg deg spyrjá má:
er her ingin i denni verd
din hugin leikar pá?
29. Her er ingin i denni verd
min hugin leikar pá,
berre han ungan Eirik'e
og honom má eg aller sjá.
30. Og er her ingin i denni verd
din hugin leikar pá,
sá er ded ungan Eirik'e
som ligge út med deg no.
31. Ded var tidleg um morgun
dei klædde seg for si seng,
sá tók han pá seg karmannklædir
dá var han 'ki skjelmö leng.
32. Og ded var tidleg um morgun
Eirik ha' klædd seg pá,
dá kom Gjurde Borgegreiven
ridandes i den gárd.
33. Aa höyre du Gjurde Borgegreiven
hot eg talar til deg,
no er eg forlovad med dotter di
hot seje du um ded?
34. Og er du forlovad med dotter mi
sá lyt hon vel vera di,
sá vil me rive ned skógesalen
og gera deraf eit grin9.
9) grin, Latter, Spas.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. Trykt i M.B. Landstad: Norske Folkeviser samlede og udgivne af M.B.Landstad, Chra. 1853, s.520-525 (Oslo 1968) Gjurde Borgegreiven Merkn. (Her kommer notene)