| 1. | Hott æ de fy ein den sorte mann som rie sin gangar på kvitan sand. mot a skjøn 1) dronning Dagmøy- 1) jomfru |
| 2. | Kjære mi jomfru du tala kji so for de æ den herren som du ska få. |
| 3. | Nei eg vi kje hava den sorte mann men du Strangji du sit'e so fast i mi hond. |
| 4. | O Strangji h(an) snudde sitt skjip umkring h(an) siglde ti bakars i mote-vind. |
| 5. | O Strangji h(an) strama sitt segl ------------------------------- |
Ekstra opplysninger
Orig. ms.
(Etter Knut Bjaai) Svein Tveiten må ha høyrt visa av Knut
Bjaai.Ved oppskrifta er sett til i prosa Kongen hadde sendt Strangji
av og skulde henta jomfrui. Kongen siglde av og vilde faa
jomfrui.Strangji saag paa daa kongen reid paa land. Strangji
hadde kytt upp kongen. Men ho vilde kje ha denne svartingjen.
Strangji siglar til hennar land att.
3
Reinskrift BFS T. Hannaas 3, 44, 45 og 46.
Prenta i Norsk Folkekultur 1921 s. 79 under overskrifta
Folkevi¨sur kvedne av Svein Tveiten. Prosatillegget lyder her
Kongen hadde sendt herr Strangji av skulde henta heim bruri
hans. Og Strangji kytte kongen upp so det var 'kje med leid.
Men daa ho fekk sjaa honom, vilde ho ikkje hava den
svartingen.
