Balladeoppskrift (TSB: b031, BIN: 1179)

[BIN: 1179]

Draumkvedet

Oppskrift 1856 av Sophus Bugge etter Tone Marteinsdatter (Kolberg), Lårdal, Telemark .

1.	Vi' du høyre eg kvea vi' um dei kåte drengjir um en Olav Åknison som burte vore så lengje. -Å månen skin å vegunne dei fadde vie -
2.	Presten stende for altaren å les upp tekstinne sine Olav Åknison stend i kyrkjudynni å fortele draumanne sine.
3.	[Eg la meg ne um joleftan] sterke [svevnen fekk vakna 'kji før um trettandagjen folkji] i kyrkja [gjekk].
4.	Å no hev eg fari Gjæddarbroi ho æ både vi å brei å vassa hev våssemyranne no hev eg sluppe dei.
5.	[Så] kom [eg meg te Gjæddarbroi ho] hekk [så høgt i vinde sunde] gjekk [mi skarlakenskåpe å neglann av] kvor den [fing].
6.	Hanen gol å hunden gjødde å stuten stanga inkje slapp eg av gjæddarbroi førdomanne dei fadde vrange.
7.	Så kom eg meg te monno dei dei vrei sine hendar i blo Gud nåe dei fatike sålinne som flyter deildir i skog.
8.	Så kom eg meg te bonno dei dei vrei sine hendar i blo Gud nåe dei fatike sålinne dei banna burt faer å mor.
9.	Å sæl er den i denni heimen dei fatike gjeve brau dei tar 'kje ræddas i auro heimen for horske hundegaul.
10.	Å sæl [er den i denni heimen dei fatike gjeve] sko dei tar ikkje sine føtar slite på kvasse tynnemo.
11.	Så kom der ei hær her norate å den kom riands så hart fyre rei grutte gråskjeggje alt mæ sin svarte hatt.
12.	Så kom der ei hær her sunnate å den kom riands så frikst fyre rei sante såle-Mikkjel å ette rei Jesum Krist.
13.	Å no hev eg vore upp unde sky [å ne att på havsens] bunnar [den som vi mine fotspor fygje] dei[lær kje av blie] munnar.

Ekstra opplysninger

orig. ms. NFS S. Bugge I, s. 46ff med overskrift Draumkvæe, I

S. Bugge har høyrt kvedet meir enn ein gong av Tone. Det ser ein av at han har gjort rettingar og ført inn tillegg i reinskrifta. Her er det den opphavlege reinskrifta som er prenta. Den har følgjande avstyttingar: Str. 3 som Landst.V.13 (kun: sterke: i kyrkja: 5 De to første Linier som Landst. V. 24 Lin. 1.2 (kun: kom: hekk): de to sidste som Landst.V.22 Lin. 2.3[feil for 3.4] (kun gjekk for var, og kvor den); 10 Å sæl etc - sko; 13 de tre sidste Lin. som Landst.V. 14 Lin. 2. 3. 4. (kun: bunnar, munnar, og i Lin. 4 dei for han) Tilvisingane gjeld Landstads A-tekst i Norske Folkeviser 1853 s. 67ff. Landstads tekst er overført til Bugges skrivemåte, med turvande atterhald når det gjeld detaljar. Sidan Bugge også har endra rekkjefølgja av strofene, blir det mykje innfløkt og vil berre verka forvirrande å prøva få dette fram i merknader. For at lesaren skal få eit klårt bilete av Tones tekst etter andre gongs kveding, blir denne retta og utvida teksten prenta her in extenso:

1. Vi du høyre eg kvea vi'
um dei kåte drengjir
um en Olav Åknison
som burte hev vore så lengje.
- Å månen skin å vegunne dei fadde vie -

2. Presten stende for altaren
å les upp tekstinne sine
Olav Åknison stend i kyrkjedynni
å fortele draumanne sine.

3. [Eg la meg ne um joleftan]
sterke [svevnen fekk
vakna 'kje før um trettandagjen
folkji] i kyrkja [gjekk].

4. So kom eg meg ti G[jæddarbroi]
ho hekk1 så høgt i vinde
sunde gjekk mi skarlakenskåpe
å neglanne av kvor den fing.

1 låg

5. Hunden gjødde å hanen gol
å stuten stanga
inkje slapp eg av gjæddarbroi
før domanne dei felle vrange.

6. Å no hev eg fari Gjæddarbroi
ho æ både vi å brei
no hev eg vassa vossemyranne
no hev eg sluppe dei.

7. Å sæl [er den i denni heimen
dei fatike gjeve] sko
dei tar ikkje sine føtar slite
på kvasse tynnemo.

8. [Å sæl er den i denni heimen
dei fatike gjeve] konn
[dei tar 'kje ræddas i auro heimen
for] kvasse stutehonn.

9. Å sæl er den i denni heimen
dei fatike gjeve brau
dei tar 'kje ræddas i auro heimen
for horske hundegaul.

10. Så kom eg meg te monno dei
dei vrei sine hendar i blo
Gud nåe dei fatike sålinne
som flyte(r) deildir i skog.

11. Så kom eg meg te bonno dei
dei vrei sine hendar i blo
Gud nåe dei fatike sålinne
dei banna burt faer å mor.

12. Så kom der ei hær her norate
å den kom riands så hart
fyre rei grutte gråskjeggje
alt mæ sin svarte hatt.

13. Så kom der ei hær her sunnate
å den kom riands så frikst
fyre rei sante såle-Mikkjel
å ette rei Jesum Krist.

14. Å no hev eg vore upp unde sky
[å ne att på havsens] bunnar
[den som vi' mine fotspor fygje]
den [lær 'kje av blie] munnar.

Merknader: Over skin i omkvedet og over sine i 2.2 og 4 står aab. i : 2.1 ut for altaren er skrive M.h.til hankjønsformen jfr.Stjorn 309 og udtrykket "alterens sakram." :5.2 i margen står sic ;9.4 i margen står Vel ikke oldn.horskr??