[BIN: 1173]
Draumkvedet
Oppskrift 1910 av Rikard Berge etter Eivind Audversækre, Høydalsmo, Lårdal, Telemark .
1. | Vi' du paa meg lye om eg daa kvea kann aa de om Olav Aastason - - - - |
2. | Han la seg ne om joleftan han sterkan svevnen fekk han vakna kje att for om trettandagjen daa folkje i kjyrkjune gjekk. -Aa de va' no Olav Aastason aa han hev no sove so lengje - |
3. | Han la seg [ne om joleftan] aa no hev 'n sove so lengje han vakna [kje att for om trettandagjen] naar fuglane skoko vengje. |
4. | Eg hev vore upponde skjy aa neatt paa havsens bonnar aa den som vi' mine fotspor fygje han lær kje av bliom monnar. |
5. | Tii hev fare so fort fe meg aa eg hev fare so vie aa eg hev sett heile hælvete aa ein del av himmerikje. |
6. | Der æ heitt i hælvete heitar' hell noken hyggjer der hengde dei (upp) ivi ein tjørukjetil aa bryja ein (styggjoms?) rygg'e. |
7. | Eg hev fare ivi vigde vatne aa ivi dei djupe dalar eg høyrer vatne aa ser de inkje de maa onde jordi fara. |
8. | Inkje neggja soten min aa inkje gjøydde min hond aa [inkje] gol dei ottefuglan' de tosse meg gjera vondt. |
9. | Fysste va' eg i uteksten aa for ivi duraring sond'e va' mi skarlagenskaape aa neglan' av kvor min fing. |
10. | Fysste so va' eg i uteksti aa for ivi duraraa sond'e va' [mi skarlagenskaape] aa neglan' av kvor mi taa. |
11. | No kjem eg meg at gjallarbroi ho heng'e so høgt i vinde ho æ all mæ jønno slegji aa soumar i kvor den tinde. |
12. | Eg hev gjengje gjall[arbroi] ho heng'e [so høgt i vinde] - - - - aa soumar ette kvor den tilje. |
13. | Eg hev fare gjall[arbroi] ho æ kje go aa gange bikkja bit aa ormen sting aa stuten stend aa stangar. |
14. | Bikkja bit [aa ormen sting] aa stuten [stend aa stangar] der slepp ingjen ivi gjall[arbroi] som feller doman' vrange. |
15. | Eg hev fare gjall[arbroi] ho æ botte bratt aa brei eg hev vassa dei vossemyran' eg gløymer no alli dei. |
16. | Eg hev vassa dei vossemyran' der hev kje stae meg gronn no hev eg gjengje gjall[arbroi] mæ rappa moll i monn. |
17. | De va' mi fysste utreise (ivi den tønnar-renne?) sonde va' mi skarlagens kaape aa neglan' av baae mine hendar. |
18. | De va' [mi fysste utreise] (ivi den?) tønnar mog sond'e va mi [skarlagens kaape] aa neglan' av kvor min fot. -Maanen den skjin'e aa vegjine dei fell'e vie - |
19. | Sæl æ den i føesheimen som fatik'e gjev'e konn han tar kje ræddas paa Gjallarbroi fe kvasse stutehonn. |
20. | Sæl æ den [i føesheimen] som fatike gjeve klæir han tar ikkje ræddas paa Gjall[arbroi] antell fe spott hell hæe. |
21. | Sæl æ den [i føesheimen] [som fatike] gjeve sko han tar inkje børrføtt gange paa kvasse heklemo. |
22. | Sæl æ den [i føesheimen] som fatike gjev'e brou han tar kje ræddas i aandeheimen fe (vonde?) hondegou. |
23. | So kaam eg meg at votno dei dei va' baatte grøn' aa blaa so skout de de i hugjen min at eg sille gang' ifraa. |
24. | Eg va' meg i aandeheimen aa ingjen der eg kjende berre gamle gudmor mi ho gav meg gull i hende. |
25. | Der saag eg atte gudmor mi de mon' meg kje bære gange gakk du deg ti brokksvalin' der sko domen stande. |
26. | Eg kaam meg ti pilegrims kjyrkja der va' ingjen meg go bare gamle gudmor mi ho gav meg nye sko. -I brokksvalin' der sko domen stande - |
27. | So kaam eg meg at manneheimen (der rann so mykje blo?) Gud bære dei sønduge saaline som flutte deildir i skog. |
28. | So kaam eg [meg at manneheimen] der va' stor uro Gud bære [dei sønduge saaline] som banna burt far aa mor. |
29. | Der kaam færi norati aa den rei no so kvast fyri rei Grutte Graaskjeggje mæ sitt store (brask?). |
30. | Der kaam færi noranti de tosse gjera meg verst fyri rei [Grutte Graaskjeggje] han rei paa svarte hest. |
31. | Der kaam [færi] sonnati de toss meg vera best fyri rei sante saale Mikkel han rei paa sin kvite hest. |
32. | - - - - - - - - - fyri rei [sante saale Mikkel] (som lignar han Jesus Krist?) |
33. | Aa de va' sante saale Mikkel han bles i luren lange kaam no fram alle sønde-saaline no sko domen stande. |
34. | De va' sante saale M[ikkel] han vog paa skaalevigt so vog 'n alle søndesaaline inn ti han Jesus Krist.
|