[BIN: 1152]

Draumkvedet

Oppskrift, udatert, av M.B.Landstad etter Nils Svenungsen, Vinje, Maren Ramskeid, Kviteseid, Harald Smedal, Aamotsdal, Olaf Glosimot og Anne Golid, Seljord samt Anne Lillegaard, Mo, Telemark .

1. Vil du meg lyda, eg kveda full kan
um einkvan nytan drengin,
alt um han Olaf Aastason, - (Oknison)
som heve sovid saa lengi.
2. Olaf han var i voxtro (véne)
han var som ein siljuteine,
fadir og modir ant 'om vel
fra ded han kom i heimi.
Og ded var Olaf Aastason
som heve sovid saa lengi.
3. Olaf han var i voxtro (véne)
han var som ein siljurunni,
fadir og modir ant 'om vel
fra ded han tala kunne.
4. Han la seg ned um joleftan
sterkan svevnen fekk,
vaknad 'ki um trettandagin
daa folkid at kyrkja gekk.
5. Han la' seg ned um joleftan,
no hev en sovid saa lengi,
vaknad 'ki för um trettandagin
daa fuglanne skoku vengjo.
6. Han vaknad 'ki för um trettandagin
daa soli rann i lide,
daa sadlar han ut fljotan folen
og legge paa gylte mile.
Saa sadlad han ut fljote folen
og vilde til kyrkja ride,
saa sprette han paa seg belti sit
ded glimad i vedri saa vide.
-Og ded var Olaf Aastason
som hevi sovid saa lengi. -
8. Som eg kom at kyrkjeledi
eg studde meg inn at stette,
saa mange som paa mit belti saag
dei lyfte paa hatt og hette.
-I Ródelando, i villade heido
der kenner dei meg. -
9. Som eg meg i kyrkja kom
at folkid på kné ville falle,
saa mange som paa mit belti saag
dei glöymde paa gud at kalle.
10. Presten, som fram fer altari stod
alt med si lærd tunge,
og rett som han mit belti saag
han glöymde baad' lesa og syngje.
11. No stende du fer altari
og les upp lestinne dine,
saa set eg meg i kyrkjedynni
og teler draumanne mine.
12. Gamle mennar og unge
geve attegaume
med' han Olaf Aastason
teler sine draume !
13. Eg la' meg ned um joleftan
sterkan svevnen fékk,
vaknad 'ki för um trettandagin
folkid at kyrkja gékk.
-Fer maanen skine,
og veginne felle saa vide. -
14. Eg hev vorid up med sky
og ned att paa hafsens bunni
den som vil mine fótspor fygje
han lær 'ki af blide munni.
15. Tidi hev' farid fort fer meg
eg heve vorid saa vide,
eg heve sét at heite helviti
og ein deil af himeriki.
16. Der er heitt i helviti -
heitar hell noken hyggje,
der hengde 'pivi ein tjöru-ketil
og brytjad n'i ein styggings rygg'e.
17. Sume fór ivir Grimaraasen
og sume ivir Skaalestraand,
men dei som fór ivir Gjallarhylen
dei kom saa vaate fram.
18. Eg hev farid ivir vigde vatne
og ivir djupe dalar,
höyrer vatn og sér ded inki
under jordi saa maa ded fara.
19. Eg er saa tröytte af hermo, - (felmo)
og enno saa maa me brenne,
höyrer vatn og sér ded inki
undir jordi saa maa ded renne.
20. Inki hneggjar sóten min
inki göydde min hund,
inki gól dei óttefuglann;
ded tottist meg vera vont.
21. Eg kan nokod af kvorjum
derfer tikist eg fród,
eg var laange i molli mokad
ha' eg tott den dauden gód.
22. Fyrste var eg i ut-exti
eg fór ivir dyraring,
sund'e var mi skarlakskaape
og neglann af kvor min fing.
23. Fyrste var eg i ut-exti
eg fór ivir dyratrod, (-traa)
sund'e var mi skarlakskaape
og neglann af kvor mi taa.
24. Kem eg meg at gjallarbrui,
hon henge saa högt i vinde,
hon er all med jönni slegin
og saum i kvorjum tinde.
25. Eg hev farid gjallarbrui
hon ligge saa högt i vinde,
gullid er etter straumo lagt
og saum etter kvorjum tilje.
26. Eg hev gengid gjallarbrui
hon er ekki god at gange,
bikkja bit og ormen sting
og stuten stend og stangar.
27. Bikkja bit og ormen sting.
og stuten stend og stangar -
der slepp ingin ivir gjallarbrui
som feller domanne vrange.
28. Eg hev gengid gjallarbrui
hon er baade bratt og breid,
vassad saa hev eg vosemyrann,
no er eg kvitte dei.
29. Vadid saa hev eg dei vosemyrann
der hev 'ki stadid meg noken grun;
no hev eg gengid gjallarbrui
med rapad moll i munn.
30. Eg hev gengid gjallarbrui
og der var krokanne paa,
men eg totte tyngre dei gaglemyrann
gud bedre den, dei skal gaa!
31. Ded var mi fyrste utreising
gönnom den tyner-rende,
sunde var mi skarlakskaape
og neglann af kvorjum fingre.
32. Ded var mi fyrste utreising
gönnom de tyner-skóg, - (móg)
sunde sleit eg mi skarlakskaape
og neglann af kvor min fót.
33. Sæl er den i födesheimen
fatike geve skó
han tar inki berrfött gange
paa kvasse heklemó. - (tynermó)
-Tunga talar-
og sanning svarar paa dommedag. -
34. Sæl er den i födesheimen
fatike geve ku,
han tar inki sumlug gange
paa höge gjallarbru.
35. Sæl er den i födesheimen
fatike geve braud
han tar inki ræddast i ann'heimen
fer höyre paa hundegaul.
36. Sæl er den i födesheimen
fatike geve konn,
han tar inki ræddast paa gjallarbrui
fer kvasse stutéhonn.
37. Sæl er den i födisheimen
fatike geve klædi,
han tar inki ræddast i ann'heimen
anten fer spott hell hædi.
38. Saa kom eg meg at votno dei
der isanne brunno blaa,
men gud skaut ded i hugin min
eg vende meg derifraa.
Maanen skine
og veginne felle saa vide.
39. Eg var meg i ann'heimen - - (andheimen?)
i mange nættar og traa
ded veit gud i himerik
hossi mang ei naud eg saag!
40. Eg var meg i ann'heimen
ingin der eg kende,
der saag eg atte sæle gullmór mi
med raude gull paa hende.
41. Saa tok eg paa ein vette-stíg
alt paa mi högre hand,
der saag eg meg til paradis -
ded lyser ivir vide land!
42. Der saag eg meg til paradis,
der var meg ingin mann kend'e
berre hon sæle gullmór mi
med raude gull paa hende.
43. Der saag eg atte gullmór mi
meg mone 'ki bedre gange:
Reis du deg til broksvalinn
der skal domen stande.
44. Kem eg meg at pillegrimskyrkja,
der var meg ingin mann god,
berre mi sæle gullmór
hon gav meg nye sko. (?)
-I broksvallinn
der skal domen stande. -
45. Eg saag meg einom drengin den,
ded fyrste eg vart ved,
liten smaasvein bar han 'ti fangi
og gékk i jordi til kné.
46. Eg saag meg einom drengin den,
ded adre eg vart ved,
liten smaasvein bar han 'ti fangi
og gékk i blodi til kné.
47. Kem eg meg at manni dei
kaapa den var bly,
(ded var) hans arme sjæl i dessi heimi
var trang i dyre tid.
48. Kem eg meg at manni dei
ha' hendanne full af blod
herre gud synduge saalinne!
han flutte deild i skog.
49. Kem eg meg at bonno dei
dei stöje saa högt paa glóde;
herre gud synduge saalinne!
dei ha' bannad burt fa'r og mó'r.
50. Kem eg meg at podda og ormen dei
hoggi kvoradre i skefte, - (kæfte)
ded var synduge syskini
dei vilde kvoradre negte.
51. Der mötte eg dei ormanne tvei
dei bite kvoradre i spóre,
ded var dei synduge syskinbonni
som gifte kvoradre paa jordi.
52. Der kom ferdi nordan til
og den reid no saa kvast,
fyri reid grutte graaskegg
alt med sit store brass.
53. Der kom ferdi nordan til
ded totte eg vera verst
fyri reid grutte graaskegg
han reid paa svartan hest.
54. Der kom ferdi sunnan til
ded tottest meg vera best,
fyri reid sankte saale Mikkjel,
han reid paa kvitan hest.
55. Der kom ferdi sunnan til
og den reid no saa tvist,
fyri reid sankte saale Mikkjel,
- næste Jesum Krist.
56. Der kom ferdi sunnan til,
hon tottest meg vera traa,
fyri reid sankte saale Mikkjel,
og lur'en under armen laag.
57. Ded var sankte saale Mikkjel
han blés i lur'en den lange:
og no skal alle synde-saalinne
fram fer domen stande!
58. Men daa skolv alle synde-saalinne
som ospelauv fer vinde,
og kvor den - kvor den saal der var
den grét fer syndinne sine.
59. Ded var sankte saale Mikkjel
han vóg i skaalevigt,
saa vóg han alle synde-saalinne
hen til Jesum Krist.
60. Gamle mennar og unge
dei geva attegaume!
ded var han Olaf Aastason
no hev en fortolt sine draume.
Statt up Olaf Aastason
du som heve sovid saa lengi.

Ekstra opplysninger

Orig. ms. Trykt i M.B.Landstad, Norske Folkeviser, 1853, side 67-83 Draumekvædi.