| Han la seg ne om joleftan aa sterkaste svevnen fikk han vakna kje fór om daa fólkji i kjyrkjune gjikk kaanen skjine aa vegierne de i felle via. Aa presten han sto fe altare aa las upp tekstine fine aa Olav staknison sat i kjyrkjedynni fórtaalde dróumane sine. Aa eg hev vóre upponde skjy aa neatt paa haves bonnar, aa den som vi' mine fotspór fygje han lær kje av blie monnar. Den som skó gange Gjallarbroi ho æ baate bratt aa lang. - - - - - - -
|