| 1. | St[olt] så møtte de henar ein gåmål mann. |
| 2. | Å M[argjit], å M[argjit] hokken møyast æ' i dettin land. |
| 3. | Ho svor seg ifrå su te nor at ho va' møy som klare sol. |
| 4. | [Ho svor seg ifrå] øst [te] vest [at ho va' møy] a dem øllebest. |
| 5. | M[argjit], M[argjit] hosse tålår du nå de æ' nå din frelsar du tålår mæ nå. |
| 6. | M[argjit], M[argjit] h[osse] t[ålår] d[u] n[å] hor æ'no dem bonja tri. |
| 7. | Den eine ha du mæ din fader då gjol'e du synna den hale. |
| 8. | Den andre [ha du mæ din] broder [då gjor'e du synna den] grove. |
| 9. | [Den] trøå [ha du mæ din] sogneprest da auka synna som øllemest. |
| 10. | M[argjit] faldt på sine bare kne kjære Jesu gjev meg te. |
| 11. | Du ska' kje ana ha te mat hell lindelauve når de fell av. |
| 12. | [Du ska' kje ana ha te] sko hell trå i sjoen me din bære fot. |
| 13. | [Du ska' kje ana ha te] drekke hell morgodøggja når den fell av. |
| 14. | Så ska' du løvå i sju års ti så kjem eg att både mill å bli. |
