| Vise Da va tre bodn som hadde fengje stemor, og ho var stygg med dei. Dei gjekk jamt på kyrkjegarden at more og gret. Da stod i visene kar da hende. Da var Guri Nesheim som song dan jamt, ja ho hadde ikkje riktig tone, da va meire so ho sa da: Det hendte udi Rama ein torsdagskveld tre børen, tre børen til graven gikk. ("dei skje kjæra seg for more".) Kjære moder, kjære moder, du følger oss hjem, ti vi haver fått så streng stykmor igjen. Den ene gret tårer, den anden gret blod, den tredje gret mod'ren av sorten jord. ("So kom more, og so sa ho da til stykmore":) Er hun god, er hun god mot mine børen så små, så skal hun en plass udi himmelen få. Er hun vond, er hun vond mot mine børen så små, så skal hun en plass udi helvede få. Da e no stygt når bodne grete so på graven at more lyt syna seg. Ragnhild Bergo.)
|