[BIN: 0768]

Olav Liljekrans

Oppskrift 1857 av Sophus Bugge, ukjent sanger, Telemark .

1. Vælkomen Olav Liljegrein
-Min gangaren grå -
stig ne av hesten å kvil dine bein.
-Mens min gangar i grøne lunden biar meg -
2. [Vælkomen] Olav Liljekrans
[stig ne av hesten å] trø uti dans.
3. Kvore vi' du mæ elvo vera
hell du vi sjuke ditt gjestebo gjera.
4. Kvore vi' du mæ elvo bu
[hell du vi sjuke] flykje di brur.
5. Eg vi 'kje [mæ elvo bu]
å ikkje [sjuke flykje mi brur].
6. Ho slo te Olav mæ elvegrein
sjuke blei Olav før han kom heim.
7. [Ho slo te Olav mæ] elvekvist
[sjuke blei Olav] å dæ va vist.
8. Olav han stakk sin hesten me spora
så rei han seg oto elveloga.
9. Olav kom seg riands te gars
hans mo[er uti fyr 'n] står.
10. Vælkomen Olav Liljegrein
kvi æ du i dine kinni så bleik.
11. D'æ 'kje under um eg æ i kinni så bleik
for eg hev vori uti elveleik.
12. Kjære mi moder du kjørar min hest
uti engji så grøn.
13. Kj[ære] m[i] s[yster] uppreier mi seng
kj[ære] m[i] m[oder] I fylger til seng.
14. Olav ha' kje legji bare ei stund1
då hørde han luen i grønan lund.
1ei liti stund
15. [Olav ha' kje legji bare ei] ti
[då hørde han luen i grønan] li.
16. Bruri kjem 'kje fyrre te gars
før Olav gav upp si ånd.
17. Bruri ho kom seg riand te gars
hass m[oer uti fyr æ] står.
18. Hore æ' Olav Liljegrein
han æ i skogjen å veier dyr.
19. Kjærar han seg mei um veie dyr
hell han kjærde seg um si vene møy.
20. Bruri ho tala te brukvindune tvo
me vi okkon upp i høielofti gå.
21. Bruri breidde upp laken tvo
dæ va' Olav som nedi låg.
22. Der blei sorg å slett ingjo gama
der fygdes tri lik te kyrkje mæ sama.
23. Den ene va' Olav den andre hass møy
den tree hass moder av sorgji laut døy.

Ekstra opplysninger

Orig. ms NFS S. Bugge a, s. 26f

Retting og merknad: 19.1 Kjærar er retta til Kjærer; framfor veie står (ville?); str. 12 og 13 er skrive i eitt. Reinskrift NFS S. Bugge VIII a, s. 40-43.