[BIN: 0751]
Olav Liljekrans
Oppskrift 1857 av Sophus Bugge etter Birgit Lintveit, Morgedal, Kviteseid, Telemark .
1. | Olav han ri mæ otti -Mæ vitari hånd- josan dagjen han totte. -Så mo kjem Olav av elskog - |
2. | Olav han ri um midnattstid så totte han soli skjein så bli. |
3. | Olav han ri seg framette mæ å så såg han elvarkvinnune store å små. |
4. | Høyrer du Olav hott eg seie deg vi' du trøa dæn dansen mæ meg. |
5. | Vi du trøa dæn dansen mæ meg ei silkjestikka skjurte eg gjeva ska deg. |
6. | Ei s[ilkjestikka] skj[urte] kann eg væl få men trøa dansen mæ deg eg ikkje må. |
7. | Trøa dansen mæ deg eg ikkje må i morgo ska mitt bryllaupe stå. |
8. | Hokk vi du mæ kon elvanne bu hell du vi' sjuke flykje di brur. |
9. | [Hokk vi du mæ kon elvanne] døy [hell du vi' sjuke flykje di] møy. |
10. | Eg vi' no 'kje mæ dikkon e[lvanne] bu eg vi 'kje sjuke flykje mi brur. |
11. | [Eg vi' no 'kje mæ dikkon elvanne] døy [eg vi 'kje sjuke flykje mi] møy. |
12. | Olav han spente sin hest mæ spori så rei 'en igjenom dæn elvelogji. |
13. | [Olav han spente sin hest] ved frans [så rei 'en igjenom dæn] elvedans. |
14. | Olav han spente sin hest ved kinn så rei 'en igjenom dæn elvegrind. |
15. | Elvekvinna ho otor dansen sprang ho slengde te Olav mæ røde gullband. |
16. | No ser eg Olav no kjem han heim enten æ' han drukkjen hellå vrei. |
17. | Olav han kom seg riands i går å hånoms kjær moeri ute står. |
18. | Å kjære mi moer du reier meg sæng [å kjære] min faer hjelp meg te dæn. |
19. | [Å kjære] mi syster du stende meg nest [å kjære] min broer du hentar meg prest. |
20. | [Å kjære] m[in] b[roer] d[u] h[entar] m[eg] pr[est] så må du hava dæn eg heve fest. |
21. | Så gjerne jeg de gjorde når eg fer dei syndinne tore. |
22. | Eg hev 'kje gjort Ingerli større harm hell ei gång eg låg på hennars arm. |
23. | [Eg hev 'ki gjort Ingerli større] kvie [hell ei gång eg låg] mæ hennars sie. |
24. | De reier meg sæng i høgeloftssvala så ser eg mi brufær i lunden framfara. |
25. | Den brufær ho kom seg riands i ton ho æ' Olav mæ 'n tek 'kje imot. |
26. | Olav æ' kje heime han æ i skogjen å veiar. |
27. | Han æ 'kje i skogjen å veiar mæ honoms små hundann æ' heime. |
28. | Når dei brukvinnune sill take seg vare då såg dei den bruri i høgeloftssvala. |
29. | Dær ser eg mi vene møy sæl æ' dæn som må liva å inkje tar døy. |
30. | [Dær ser eg] mitt vene viv [sæl æ' dæn som må liva å inkje] tar leta liv. |
31. | Olav snudde veggjen te eitt bil dærette så var 'en dø. |
32. | Ho breidde upp blomstri gule å blå unde låg Olav bå bleik å blå. |
33. | Bruri ho ikring seg såg så såg ho dæn svære på naglar låg. |
34. | Ho sette dæ svære i sin sko så odden sto i hjarterot. |
35. | Dær blei meir sorg hell der blei gama tri va' dei likji te jori mæ same. |
36. | Dæn ene va' Olav den andre honoms møy dæn tree hass moer av sorg måtte døy. |
37. | [Den ene va' Olav den andre honoms] viv [dæn tree hass moer av sorg] let liv.
|