[BIN: 0749]
Olav Liljekrans
Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Olav Bjøndøl, Bukkegrend, Seljord, Telemark .
1. | Herr Olav han rei seg te skogje - Så fagert eit viv- han vil te sitt brøllopp bjoe. - Så mo ri Olav frå elvom- |
2. | Olav han rei seg i otte å jose dagjen han totte. |
3. | Olav han rei seg ivi den hei så rei han inn i den elveleik. |
4. | Vælkomen Olav Liljukrans stig af hesten å træd i dans. |
5. | Å danse mæ deg eg ikkje må imorgo skå mitt bryllupp stå. |
6. | Vælkomen Olav trø dansen mæ meg ei silkjesouma skjurte den gjev eg deg. |
7. | Ei silkjesouma skjurte eg agtar kje på å danse mæ deg eg ikkje må. |
8. | Vælk[omen] Olav trø dansen mæ meg mi yngste dotter den gjeve eg deg. |
9. | Di yngste dotter eg agtar kje på å danse mæ deg eg ikkje må. |
10. | Hokke vi du nå heller mæ elvom vera hell du vi sjuk ditt gjestebo gjera. |
11. | Hokke vi du nå helle mæ elvom bu helle du vi fara herifrå sjuk. |
12. | Olav han tok sin hest mæ spore så rei han igjænom den elvelogje |
13. | Ja vi du nå inkje danse mæ meg sott å sjukdom ska fylgje deg. |
14. | Elvekona slo hann om hær så han va aller slegjen verr. |
15. | Dei slogo honom mæ tynyretein skjurta revna å holle seig. |
16. | Olav fekk vende sin gangar omkring so reid 'en heimatt mæ bleike kinn. |
17. | Å som han kåm seg te borgele der sto hass moder å kvilte seg ne. |
18. | Dæ ser [æg nå på Olavs] fær anten æ han sjuker hellou1 æ han rædd. |
| 1hellå |
20. | Høyrer du Olav kjær sonen min gvi heve du så bleike kinn. |
21. | Å d'æ kje undras at eg æ bleik for eg hev vore uti elveleik. |
22. | Å kjære mi syster du hentar meg prest å kjære mi moder du vere meg næst. |
23. | Du hentar meg prest å du reier mi sæng for rettnå æ mitt hjerta sprængt. |
24. | Gud bedre mei for dei kjær sonen min hvad skal jeg nå seie kjær festarmøy di. |
25. | Du sei at eg rei uti lunde ville prøva mine hestar å hundar. |
26. | Å som nå presten kåm på land så gav han Olav upp si ånd. |
27. | Unge brur kåm der ridans te går ute sto hass moder væl sveipt i mår. |
28. | Å dei bar øl å dei bar vin kosso æ nå Olav festarmann min. |
29. | Å Olav han æ ikkje heime han æ uti skogjen å veier2. |
| 2veider |
30. | Å Olav han rei seg i lunde ville prøva sine hestar å hondar. |
31. | Tykjer han kje meir um si unge brur hell han går i skogjen å veier djur. |
32. | Nei dæ ser eg på store å ser eg på små at Olav han æ ikkje langt her frå. |
33. | Unge brur gløste seg bort i ro der såg ho Olavs svær mon stå. |
34. | Skjefte dæ sette 'o golvtille imot å odden den rann i hjerterot. |
35. | Å innan dagjen den va ljos så kom der lik av brurehus. |
36. | Den eine va Olav den andre hass møy å så hass moer av sorgji lout døy.
|