[BIN: 0749]

Olav Liljekrans

Oppskrift 1891 av Moltke Moe etter Olav Bjøndøl, Bukkegrend, Seljord, Telemark .

1. Herr Olav han rei seg te skogje
- Så fagert eit viv-
han vil te sitt brøllopp bjoe.
- Så mo ri Olav frå elvom-
2. Olav han rei seg i otte
å jose dagjen han totte.
3. Olav han rei seg ivi den hei
så rei han inn i den elveleik.
4. Vælkomen Olav Liljukrans
stig af hesten å træd i dans.
5. Å danse mæ deg eg ikkje må
imorgo skå mitt bryllupp stå.
6. Vælkomen Olav trø dansen mæ meg
ei silkjesouma skjurte den gjev eg deg.
7. Ei silkjesouma skjurte eg agtar kje på
å danse mæ deg eg ikkje må.
8. Vælk[omen] Olav trø dansen mæ meg
mi yngste dotter den gjeve eg deg.
9. Di yngste dotter eg agtar kje på
å danse mæ deg eg ikkje må.
10. Hokke vi du nå heller mæ elvom vera
hell du vi sjuk ditt gjestebo gjera.
11. Hokke vi du nå helle mæ elvom bu
helle du vi fara herifrå sjuk.
12. Olav han tok sin hest mæ spore
så rei han igjænom den elvelogje
13. Ja vi du nå inkje danse mæ meg
sott å sjukdom ska fylgje deg.
14. Elvekona slo hann om hær
så han va aller slegjen verr.
15. Dei slogo honom mæ tynyretein
skjurta revna å holle seig.
16. Olav fekk vende sin gangar omkring
so reid 'en heimatt mæ bleike kinn.
17. Å som han kåm seg te borgele
der sto hass moder å kvilte seg ne.
18. Dæ ser [æg nå på Olavs] fær
anten æ han sjuker hellou1 æ han rædd.
1hellå
20. Høyrer du Olav kjær sonen min
gvi heve du så bleike kinn.
21. Å d'æ kje undras at eg æ bleik
for eg hev vore uti elveleik.
22. Å kjære mi syster du hentar meg prest
å kjære mi moder du vere meg næst.
23. Du hentar meg prest å du reier mi sæng
for rettnå æ mitt hjerta sprængt.
24. Gud bedre mei for dei kjær sonen min
hvad skal jeg nå seie kjær festarmøy di.
25. Du sei at eg rei uti lunde
ville prøva mine hestar å hundar.
26. Å som nå presten kåm på land
så gav han Olav upp si ånd.
27. Unge brur kåm der ridans te går
ute sto hass moder væl sveipt i mår.
28. Å dei bar øl å dei bar vin
kosso æ nå Olav festarmann min.
29. Å Olav han æ ikkje heime
han æ uti skogjen å veier2.
2veider
30. Å Olav han rei seg i lunde
ville prøva sine hestar å hondar.
31. Tykjer han kje meir um si unge brur
hell han går i skogjen å veier djur.
32. Nei dæ ser eg på store å ser eg på små
at Olav han æ ikkje langt her frå.
33. Unge brur gløste seg bort i ro
der såg ho Olavs svær mon stå.
34. Skjefte dæ sette 'o golvtille imot
å odden den rann i hjerterot.
35. Å innan dagjen den va ljos
så kom der lik av brurehus.
36. Den eine va Olav den andre hass møy
å så hass moer av sorgji lout døy.
Ekstra opplysninger