[BIN: 0730]
Hake og bergemannen
Oppskrift 1863 av Sophus Bugge etter Asgjær Bergland, Skafså, Mo, Telemark .
1. | Kungen han ha' ei hind so grand -Lat landen over drage - han slepte hæna ut for ho va' tamd. -De glimar ivi skogar å alle1 grøne heiar - |
| 1adde |
2. | Han slepte hæna ut for ho va' tamd han slengde ikring eitt røde gullband. |
3. | Kungjen han spenner sin bogje mot kne so skaut han den hindi so ho falt ne. |
4. | Vergjen han kjeme2 seg riand igår kungen ute fyri han står. |
| 2kom |
5. | Høyrer du kungen hot eg spyre3 deg kvi skaut du ihel gyveri mi. |
| 3seie |
6. | Eg såg ei hind uppå heio i sinn eg vissti kje de va' gyveri di. |
7. | Hjelpe meg gud utav edde min mein so ska' du inkje koma livandest heim. |
8. | [Du ska' inkje koma livandest heim] uttas eg fær dotte di. |
9. | Kungen han kjæme seg riand i går lill Kjærsti ho ute fyra han står. |
10. | Hør du min fader hot eg spyre deg hot æ' de for eit troll du flyte mæ deg. |
11. | Høyr du liti Kjersti du snakk ikkje so de æ' dæn festarmann du ska få. |
12. | Æ' her no ingjen kristen mann mæ' eg ska få eitt troll uti hand. |
13. | Vergjen han stidder sin gangaren spak so sete han lill' Kjærsti uppå hass bak. |
14. | Dei rei igjænom so tykk ein skog lill Kjærsti gret å bergemannen4 lo. |
| 4vergjen |
15. | Dei rei igjænom de myrke hav lill Kjersti [gret å bergemannen] kva. |
16. | Vergjen han talar te tærna si du tappar meg i ei kanne mæ vin. |
17. | Du tappar meg i eitt sylvarhonn du kastar der neri tri villar konn. |
18. | Den fyste drykkjen ho av de saup då syntest hon heile være flaut. |
19. | Den andre drykkjen ho av de drakk då blei Beiarlunden fortapt. |
20. | Den tree drykkjen ho av de drakk då gløymde ho kven hæna ha' skapt. |
21. | Åkje han ville ut å rie væl uti åri nie. |
22. | Åkje han kom seg alein vergjen han va' ikkje heime. |
23. | Høyr du lill Kjersti hot eg spyre5 deg lyster du kje heimatte6 fygje meg. |
| 5seie |
| 6heimatt å |
24. | Vendri festarmann kan eg væl få men aldri7 so mykje rødegull sjå. |
| 7alli |
25. | Åkje han stidder sin gangaren spak so sette han lill' Kjersti uppå hass bak. |
26. | Åkje han kom seg so langt av lei vergjen ette ropa å skreik8. |
| 8ette kom vergjen grimm å vrei |
27. | Åkje, Åkje du bie meg mykje rødegull eg gjeva ska deg. |
28. | Åkje han rei å vergjen han rann alt ti den dagjen på himmelen rann. |
29. | Åkje han rei [ti soli skjein] å vergjen sat att i ein stein.
|